Snart jul.

Oops! Der ble det desember, gitt. Hvor ble november av? Jeg vet ikke. Den forsvant med en forslått sene i armen, mørketid, kulde, bursdager, kino, quiz, bowling, café og koselige ting. Det har rett og slett vært litt hektisk. Koselig, men hektisk.
Jeg har begynt med et lite filteprosjekt og har filtet en julekule. Det tar tid, men er veldig gøy. Julegavene begynner også å komme på plass, i hvert fall noen.
Ellers har jeg sett en del film. Noen var så dårlige at jeg ikke engang husker navnet på dem. Jeg var på kino og så Sinnsykt Lykkelig, og var egentlig litt negativt innstilt til den på forhånd. Men den var bra. Den var ikke den filmen jeg vil rangere som av de beste, men den hadde mye bra i seg. Den var morsom og alvorlig på en gang. Den tar opp mange viktige temaer på en litt småabsurd måte.
Nå har jeg nettopp avsluttet en bok jeg har brukt litt tid på å lese. "Aldri alene" av Lori Lansen var en nydelig bok. Utgangspunktet er at en av to sammenvokste tvillinger vil fortelle sin livshistorie. Etterhvert fyller også den andre inn sine tanker om deres liv. Man blir kjent med deres historie, om praktiske, psykiske og sosiale utfordringer de møter i hverdagen. Den er trist, men ikke bare trist. Den handler mye om tro, håp, døden, helse, om kjærlighet og om å gjøre det beste ut av det man har. Den kan absolutt anbefales.
Mørketid er koselig. Nå er det tid for å finne et pledd, drikke kaffe og finne en ny bok å lese.

Evenes

Nå har jeg kommet hjem etter 2 uker på Evenes. Det har vært 2 uker med latter, sang, kaker, feiring av hundebursdag, punktskrift, matlaging og forming. Jeg er en racer på punktskrift, så om jeg en dag skulle få bruk for det vil det ikke bli noe problem å få lest det.
Ellers har jeg oppdaget en formingsaktivitet som faktisk er gøy. De som kjenner meg vet at jeg hverken maler, strikker, syr eller gjør annet håndarbeid. Men filting er tingen. Filting er ganke enkelt å forme ting med ull og en spesiell nål. Det er enkelt, men kreativt.
Jeg har også skutt på lydblink. Jeg er ikke den flinkeste, men det er gøy.
Det er mange som strikker eller driver med annet håndarbeis der oppe. Det gjør ikke jeg, men ettersom jeg er så glad i å skrive så skrev jeg et dikt en natt jeg ikke fikk sove. Diktet leste jeg opp for de andre dagen etter, og responsen var overveldende. Det var kjempekoselig. Positive tilbakemeldinger gir en god følelse.
Her er diktet:

Jeg vil skrive et dikt
om alt jeg her har likt.
Vi har hatt samhold og glede,
og vi har latt oss lede.
Det har vært vitser, vin og sang.
Geværet det sa; "pang".
Vi har lært oss nye ord,
og fått mye mat på bord.
Noen har gått en tur,
mens andre tok en lur.
Med punkt, forming og mat
har ingen her vært lat.
Det har vært mye kos og latter,
vi har mange skjulte skatter.
Takk for gode stunder,
kanskje blir det flere runder.


Det var kjempefint på Evenes, men det er godt å være tilbake i Bodø. Det er godt å være her sammen med J, godt med ro, min egen døgnrytme, min egen seng og godt å komme tilbake til hverdagen. :)

Ullevål Universitetssykehus

September er så vidt i gang og jeg har vært på Ullevål Universitetssykehus. Der holder de på å forske på Retinis Pigmentosa og lager nå et register over alle med sykdommen. De prøver å finne ut av hvorfor man har fått sykdommen og om de kanskje kan prøve ut behandling. Der tok jeg en undersøkelse jeg aldri hadde trodd jeg skulle ta. De koblet elektroder direkte inn på øynene mine og jeg måtte sitte med de i en halvtime. ellers ble det gjort mye av det samme som er blitt gjort før. Bilder av øynene, skarpsyntest og diverse standardundersøkelser. Jeg snakket med en assistentlege som var opptatt av alt som feiler meg . og jeg snakket med hun som er ekspert på netthinnesykdommer og driver forskningsprosjektet. Eller dvs jeg snakket ikke så mye med henne, hun snakket til meg. Hun var så stresset at hun snakket så fort at det nesten var umulig å få med seg hva hun sa. Hun fortalte litt om prosjektet, om forskjellige syndromer som knyttes opp mot RP og sa jeg måtte kontakte fastlegen min for en gentest. Genene min skal sendes til Estland og utredning og jeg fikk med meg et skjema jeg skulle gi til fastlegen. Jeg var på sykehuset mer eller mindre hele dagen. Det var også en gutt i 10-årsalderen som var der og det virket som om han tok mange av de samme prøvene som meg. Jeg så det ikke før jeg kom hjem, men da oppdaget jeg at jeg har fåt med meg hans rekvisisjon til gentest. Jeg sitter altså her med hans navn, adresse, personnummer og diagnose. Jeg har ringt Ullevål og forklart så jeg håper jeg får min rekvisisjon snart med mine personopplysninger.

August, ferieslutt og hverdag.

Etter en fin sommerferie er hverdagen på plass. En hverdag med leger, fysioterapeuter, blindeforbundet, familie og gode venner. For to helger siden var jeg i Arvidsjaur i Nord-Sverige med Blindefobundet. Vi var ikke så mange, men hadde en fin helg. Det jeg kommer til å huske lengst fra turen er nok jakka jeg nærmest ble tvunget til å kjøpe. Jeg var og kikket litt på forskjellige salgsboder og fikk øye på en jakke av typen som J elsker og vurderte å kjøpe en til han. Jeg gikk bort for å ta en nærmere kikk og det viste seg at det ikke var en sånn jakke som jeg trodde det var. Mens jeg kikket kom det to menn bort til meg og var ivrige å å selge. Da jeg forklarte hva slags jakke jeg var ute etter nærmest dro de meg bort til et annet stativ, fant en jakke til meg, puttet den i en pose og slo inn kassaapparatet. Jeg liker å bruke litt tid når jeg handler klær og var usikker på om jeg skulle ha den, men de var raskere enn tankene mine. Jeg hadde ikke kontanter og da jeg spurte om de tok kort var svaret nei. De forklarte meg veien til nærmeste minibank og jeg sa jeg skulle komme tilbake. Jeg tuslet bort uten egentlig å lete veldig etter minibanken, jeg var fortsatt usikker på om jeg i det hele tatt skulle ha jakken. Etter å ha gått ca 50 meter fra boden kommer selgeren etter meg med jakka i en pose. Han tar tak i meg og forteller at jeg går feil. Så følger han etter meg gjennom en park og over en vei helt fram til minibanken. Jeg følte at jeg ikke hadde annet valg enn å ta ut 200 kroner til han. Han fikk pengene sine og jeg fikk jakka. Jakka var fin og J liker den godt, men måten han selgeren opptrådte på var ikke særlig hyggelig. Hvor går grensen mellom forfølgelse og service?

Været har vært fint og august var en fin måned på mange måter.

Welcome ti Hell!

Da var årest ferie tilbakelagt. Det er mulig det blir noen småturer i august, men hovedferien er ferdig. Å dra på biltur er koselig. Å overnatte på Rica Hell Hotell er veldig koselig. Vi kjørte fra Bodø til Bærum via Ålesund. Det var en lang kjøretur og to av høydepunktene var overnattingene på Hell. Der er de så hyggelige, serviceinnstilite og de har alt er flott hotell skal ha. På restauranten spiste vi et av tidenes beste fiskemåltider og resten av maten var nydelig. Både middagsbuffeten og frokosten var så flott og omfattende at det blir husket i lange tider. Dette er definitivt et hotell vi skal tilbake til. Kanskje vi blir litt lenger enn bare en overnatting så vi får prøvd ut svømmebasseng og badstuen også?
Før vi kom til Ålesund var vi en liten tur innom Molde. På grunn av dårlig vær ble vi ikke så lenge, men vi fikk høre litt jazzfestivalliv og se litt av den koselige lille byen.
Å reise via Ålesund var koselig, men litt overilt. Hadde været vært fint og vi hadde blitt en stund hadde det sikkert vært en fin opplevelse. Men det var ikke akkurat en veldig minneverdig opplevelse. Det mest minneverdige må ha vært hotellet som ikke hadde registrert bestillingen vår Etter mye om og men fikk vi et rom som skulle vise seg å være en svær luksussiute med utsikt over hele byen. Resten av hotellet hadde flere caféer, barer og restauranter som bare var kaos. Den ene caféen var stengt og den ene baren var inni en krok i frokostrommet så man ikke helt skjønte hvor man skulle bestille noe som helst. Restauranten var åpen, men der fikk vi ikke lov til å spise. Etter å ha gått litt fram og tilbake for å finne ut av hvor på hotellet vi kunne få oss et middagsmåltid fikk vi endelig bestilt oss en biff hver. En seig og rar biff med rart tilbehør. Det beste med det måltidet var vel potetene. Hotellet var ikke noe å skryte av, men det var artig å se Ålesund. Hele byen hadde en veldig spesiell arkitektur av Jugendstil.
Kjøreturen fra Ålesund og til Bærum var fin, men den kunne muligens vært fantastisk om vi hadda hatt fin vær. Vi fikk litt trøbbel med bilen, men vi kom oss omsider til Bærums Verk. Der var vi i en liten uke og hadde noen fine avslappende dager. Det var koselig å være sammen med familien, spise mammas gode mat, treffe gamle kjente, drikke iskaffe på Bærums Verk, prøve bunad, se det nye Holmenkollenanlegget og å i det hele tatt være tilbake i de samme omgivelsene som jeg vokste opp.
Nå er vi vel hjemme og snart er hverdagen på plass. Vi har allerede hatt besøk av både venner og familie i tilleg til hyggelig prat med gode naboer. I dag gikk jeg en tur bort til nærmeste Shell-stasjon, eller veisenter som det vel heter nå. Der skulle jeg kjøpe med meg noen rosinboller og ta med hjem. Før var dette en enkel affære; man valgte mellom rosinboller og hveteboller, tok det mans kulle ha, betalte og gikk. Men den tid er forbi for nå skal bensinstasjonene ha andre boller, ja. Statoil har bollekonkurranse mellom Daimboller og Non Stop-boller, Shell har Litagoboller, brunostboller og sikkert mye annet rart. Jeg har i hvert fall lært meg til at det ikke er bare bare å finne de rette bollene på disse stedene. I dag skulle jeg altså kjøpe rosinboller. Jeg tok posen med det som så ut som rosinboller. Den hadde i hvert fall brune klumper og det sto ikke Litago på posen. Klok av skade(jeg kjøpte feilaktig feil boller for ikke lenge siden) så spurte jeg betjeningen om det var rosinboller jeg hadde funnet fram. Det var det ikke. Det viste seg nemlig å være brunostboller. Det var godt jeg spurte så jeg slapp en tur på legevakta. Neste gang jeg får lyst på boller tror jeg at jeg baker dem selv så jeg vet hva som er puttet inni.

Welcome til Hell!

Da var årest ferie tilbakelagt. Det er mulig det blir noen småturer i august, men hovedferien er ferdig. Å dra på biltur er koselig. Å overnatte på Rica Hell Hotell er veldig koselig. Vi kjørte fra Bodø til Bærum via Ålesund. Det var en lang kjøretur og to av høydepunktene var overnattingene på Hell. Der er de så hyggelige, serviceinnstilite og de har alt er flott hotell skal ha. På restauranten spiste vi et av tidenes beste fiskemåltider og resten av maten var nydelig. Både middagsbuffeten og frokosten var så flott og omfattende at det blir husket i lange tider. Dette er definitivt et hotell vi skal tilbake til. Kanskje vi blir litt lenger enn bare en overnatting så vi får prøvd ut svømmebasseng og badstuen også?
Før vi kom til Ålesund var vi en liten tur innom Molde. På grunn av dårlig vær ble vi ikke så lenge, men vi fikk høre litt jazzfestivalliv og se litt av den koselige lille byen.
Å reise via Ålesund var koselig, men litt overilt. Hadde været vært fint og vi hadde blitt en stund hadde det sikkert vært en fin opplevelse. Men det var ikke akkurat en veldig minneverdig opplevelse. Det mest minneverdige må ha vært hotellet som ikke hadde registrert bestillingen vår Etter mye om og men fikk vi et rom som skulle vise seg å være en svær luksussiute med utsikt over hele byen. Resten av hotellet hadde flere caféer, barer og restauranter som bare var kaos. Den ene caféen var stengt og den ene baren var inni en krok i frokostrommet så man ikke helt skjønte hvor man skulle bestille noe som helst. Restauranten var åpen, men der fikk vi ikke lov til å spise. Etter å ha gått litt fram og tilbake for å finne ut av hvor på hotellet vi kunne få oss et middagsmåltid fikk vi endelig bestilt oss en biff hver. En seig og rar biff med rart tilbehør. Det beste med det måltidet var vel potetene. Hotellet var ikke noe å skryte av, men det var artig å se Ålesund. Hele byen hadde en veldig spesiell arkitektur av Jugendstil.
Kjøreturen fra Ålesund og til Bærum var fin, men den kunne muligens vært fantastisk om vi hadda hatt fin vær. Vi fikk litt trøbbel med bilen, men vi kom oss omsider til Bærums Verk. Der var vi i en liten uke og hadde noen fine avslappende dager. Det var koselig å være sammen med familien, spise mammas gode mat, treffe gamle kjente, drikke iskaffe på Bærums Verk, prøve bunad, se det nye Holmenkollenanlegget og å i det hele tatt være tilbake i de samme omgivelsene som jeg vokste opp.
Nå er vi vel hjemme og snart er hverdagen på plass. Vi har allerede hatt besøk av både venner og familie i tilleg til hyggelig prat med gode naboer. I dag gikk jeg en tur bort til nærmeste Shell-stasjon, eller veisenter som det vel heter nå. Der skulle jeg kjøpe med meg noen rosinboller og ta med hjem. Før var dette en enkel affære; man valgte mellom rosinboller og hveteboller, tok det mans kulle ha, betalte og gikk. Men den tid er forbi for nå skal bensinstasjonene ha andre boller, ja. Statoil har bollekonkurranse mellom Daimboller og Non Stop-boller, Shell har Litagoboller, brunostboller og sikkert mye annet rart. Jeg har i hvert fall lært meg til at det ikke er bare bare å finne de rette bollene på disse stedene. I dag skulle jeg altså kjøpe rosinboller. Jeg tok posen med det som så ut som rosinboller. Den hadde i hvert fall brune klumper og det sto ikke Litago på posen. Klok av skade(jeg kjøpte feilaktig feil boller for ikke lenge siden) så spurte jeg betjeningen om det var rosinboller jeg hadde funnet fram. Det var det ikke. Det viste seg nemlig å være brunostboller. Det var godt jeg spurte så jeg slapp en tur på legevakta. Neste gang jeg får lyst på boller tror jeg at jeg baker dem selv så jeg vet hva som er puttet inni.

Da er juni ferdig og vi er godt inne i juli. Juli var så kald at det virket som det aldri skulle bli sommer, men det ble det. Det er ikke mye varme å skryte av, men det er godt med litt sol og å kunne være ute uten å ta på masse klær. Markise og blomster har kommet på plass og snart er trappen ferdig også.
Jeg elsker å gå tur og nå som det er sånn passe varmt er det perfekt å gå tur, enten det bare er i nabolaget eller ut i skogen. Forrige tur i skogen endte med et knallfall, så jeg må vel være litt forsiktig. Jeg slo hodet mitt og klarte ikke gjøre noe særlig på en uke, heller ikke å lese mer enn bare bittelitt. Da var det kjekt å ha lydbøker og jeg har hørt på en fantastisk bok. La meg synge deg stille sanger er en vakker bok som absolutt kan anbefales.
På tv vises bare repriser, så da blir det mye leie av filmer. Filmen Brothers var en veldig bra film som gjorde veldig inntrykk.
Nå er det stille, men i morgen blir det liv og røre. I-S og E-M kommer og blir en ukes tid. Deretter går ferden til Bærum med bil. Forhåpentligvis får vi litt ordentlig sommervarme også etterhvert.

Snørr, gørr og Blindeforbundet.

Nå har det vært sol i 2 dager og jeg nesten har ikke vært utenfor døren. Jeg har vært syk både på den ene og den andre måten, så jeg har ikke orket noe. Det kjipeste med å være syk er alt man ikke får gjort. Ikke at jeg har så mye å gjøre hele tiden, men jeg vil så gjerne ut i finværet. Ut på tur, handle, lage god mat og gjøre koselig ting. Det er bare de to siste dagene at jeg har følt meg litt oppegående. Så snart jeg får ristet av meg forkjølelsen skal jeg i hvert fall ut og gå tur.
I kveld var det årsmøte med lokallaget i Blindeforbundet. Jeg har blitt spurt om jeg kan overta som leder for styret, men har sagt nei. I kveld ble jeg spurt igjen. Det er absolutt en kompliment å bli spurt, men det føler jeg ikke at jeg har kapasitet til. Det har vært, mildt sagt, laber aktivitet i lokallaget det siste året, men nå skal vi forhåpentligvis få litt schwung over sakene. Jeg trives utrolig godt, så jeg håper på større oppmøte fremover. Det har i hvert fall vært en veldig trivelig kveld.
På lørdag er det MGP-finale. Foreløpig har jeg ingen planer annet enn at jeg vil se det, men det hadde vært koselig med selskap. Vi får se om ikke jeg inviterer noen.

Finvær

Endelig kom finværet. Turgåing, sitte ute på terassen, snøen som er mer eller mindre borte og sola som skinner er deilig. Nå kan det bli 17. mai.

Kom mai du skjønne...kalde?

Ja, da var det mai. Ikke akkurat noen mild og vakker mai, men fortsatt mai.
Både blodtrykk, kolesterol og blodsukker var på vei ned sist det ble kontrollert. Nå gjelder det bare å være flink til å trene og å spise sunt så blir nok alt bra.
På tross av kaldt vær har siste måneden vært fin. Jeg har vært på en av mine beste konserter noensinne med Savage rose. Det var så bra at jeg tror jeg satt og måpte fra begynnelse til slutt. For en fantatisk stemme, hes, men likevel vakkert og noen forrykende gode musikere. Jeg tror ikke jeg har opplevd så mye plystring, trampeklapp og stående applaus på kulturhuset før. Dette var bra saker.
Ellers har jeg vært i diverse bursdager, hatt besøk av både venner og familie. Mandag var det quiz på Aspmyra. Det var ikke akkurat noen koselig café, men det funket og vi gjorde det ganske greit. Wienerlaget ruler!
Snart er det 17. mai. Jeg har ingen andre planer enn et koselig familieselskap hos svigers. Kanskje tar jeg meg en tur til byen på formiddagen eller får med meg noen på konsert i Domkirka. Hva jeg skal ha på meg vet jeg ikke. Fortsetter været som nå blir det en lang mørk kjole meg ullongs under, men det er visst meldt finvær. Neste år har jeg Lofotbunad. Mamma er mer eller mindre ferdig med å brodere en til meg. Nå gjenstår montering og bunadskjorte.
Nå er det midt på natta. Jeg har en midlt sagt merkelig døgnrytme for tiden. Når jeg sover og når jeg er våken er ikke godt å si. Jeg prøver uansett å gjøre fornuftige ting når jeg er våken. Jeg hører Seierherrene av Roy Jacobsen på lydbok, går turer og treffer venner. Livet er ganske så bra.

medisiner og bivirkninger

I mars ble blodsukkeret mitt målt høyt. ikke krisehøyt, men høyt. Jeg tenkte jeg måtte skjerpe meg, trene mer og spise sunnere. Siden har jeg spist veldig sunt og vært flink til å ta daglige turer/trenigsøkter. Likevel var blodsukkeret enda høyere i dag. Så kom jeg til å fundere på hvilke øy. ting som har forandret seg det siste halvåret ettersom blodsukkeret er så høyt på tross av bra kosthold og trening. Jo, jeg begynte med en nye medisin i januar. Og hva finner jeg når jeg leser bivirkningslista? Jo, at høyt blodsukker er en av dem. Det finnes løsninger, så nå er det bare å finne ut av hvilken kolesterolmedisin jeg kan bruke. Selvsagt skal jeg fortsette å trene og spise sunt også.

I morgen skal jeg på bowling med Blindefobundet. Jeg har ikke bowlet på 13-14 år, men jeg tenkte jeg skulle prøve meg i morgen. Det kommer en journalist og skal lage intervju også. Det kan bli gøy. Om jeg ikke gjør det så bra rent bowlingmessig så blir det i hvert fall sosialt. Dessuten er det litt gøy å komme i avisa. :)

Bypåske

I dag var jeg på Gudstjeneste. Det var en fin, men veldig spesiell Gudstjeneste. Orgelet var byttet ut med en kontrabass og store deler av Gudstjenesten besto av en forstilling bestående av formidabel kontrabass-spill og ulike tekstlesere. Flotte greier. Jeg trives i kirken, men det er sjelden jeg drar alene. Ikke fordi kirka er skremmende eller noe, men fordi det er fint å ha noen å dele opplevelsen med. Men jeg er så priveligert at jeg kjenner mange i kirke-Bodø og i dag kjente jeg ikke bare presten, men hele familien hans. Uansett hvor man går er det godt å kunne slå av en prat med kjentfolk. I dag ble jeg (kanskje?) overtalt til å begynne i kor igjen. Jeg elsker korsang, så det er det mulig at jeg gjør.
Nå er våren her. Selv om vinteren klamrer seg fast i fjellet, så er definitivt våren kommet. Glatt is på veiene er forvandlet til små bekker, fuglene kvitrer og sola skinner. Jeg elsker vinteren, men det er noe spesielt med våren også. Det er som om naturen flørter med sine små glimt av glede. Dagene er lyse, det er varme uten at det blir hett. Vinden stryker meg over kinnet og jeg føler at livet er fint. Det er kanskje en grunn til at vi har et begrep som heter våryr. Jeg blir i hvert fall glad og får lyst til å gjøre koselige ting. Fin musikk, en kopp kaffe og en morsom bok står på menyen. God appetitt!

Søndag, vår og fantastisk påskevær.

I dag våknet jeg og så en tekstemdling. I tekstmedlingen var det spørsmål om jeg ville bli med på Gudstjeneste. Gudstjeneste? Det er da ikke søndag i dag. *tenke* Det var lørdag i går, så da er det vel søndag i dag. Etter å ha funnet ut at det er søndag i dag sendte jeg melding tilbake og spurte om hun hadde dratt hjemmefra. Hvis jeg fortet meg kunne jeg jo rekke det. Svaret jeg fikk var at Gudstjenesten hadde begynt. Søren, jeg glemte å stille klokka. Sånn begynte altså dagen min.
Jeg sto opp og oppdaget at det var et helt nydelig vær. Så da var det bare å kle på seg og gå ut på tur. Jeg gikk bare rundt i borettslget, men det var en super tur. Sola, snøen, fuglene som kvitret og synet av Børvasstindene ga en formidabel turopplevelse. Det er lite folk å se og det betyr vel at mange har dratt på hyttetur. Det blir ikke noe hyttetur på oss, men vi skal kose oss her hjemme. Jan måker på verandaen (et sikkert vårtegn) så da kan vi rikke oss til i sola med kakao, utepils eller hva vi nå får lyst på. Jeg har kjøpt Norsk Ukeblad sin påskeutgave og den er full av kryssord, quiz og moro. Dette er og blir kos.

Kart og kompass?

Det sies at man ikke blir sur av å gå på tur. Det stemmer nok. I hvert fall hvis man er turglad, som jeg. Men hvor skal man gå? Skal man ta med seg kart og kompass og gå i nytt og spennende terreng, eller skal man gå der man kjenner veien og vet at man kommer trygt fram? Begge deler kan vel være bra på sitt vis. Men hva om det trygge og kjente ikke er trygt og kjent lenger? Jeg liker å gå tur rundt i borettslaget. Borettslaget er ganske stort, så da kan jeg gå omtrent så langt jeg bare gidder, men likevel være nærme hjemme. Borettslaget består av masse veier som henger sammen, som en åpen labyrint. Man kommer alltid fram. Sånn var det i hvert fall før styret bestemte å lage underjordiske søppelcontainere. Nå graves det flere steder samtidig. Hvem som bestemte at alle hullene skulle graves opp samtidig, vet jeg ikke. Men vedkommende må enten hatt dårlig sans for humor eller trodd at alle er like glad i labyrinter som han selv. For nå er ikke borettslaget en åpen labyrint lenger, nei nå er flere veier stengt. Jeg har ikke noe kart med oversikt over hvilke veier som er stengt og det hjelper neppe med kompass heller, så nå må jeg bare gå og ta sjansen for at jeg kommer fram, et eller annet sted. Ja, ja. Dagens tur er unnagjort, og jeg kom meg hjem. Helt uten kart og kompass.

Vår?

Ja, da var det lenge siden sist jeg har skrevet her. Livet er fint. Jeg har vært en tur på Evenes og snart er det påske. Snøen ligger trygt og godt på bakken, så våren lar vente på seg. Det er meldt mer snø utover i uka. Å gå ute nå er helt fantastisk. Det er et par plussgrader i lufta, så det er ikke kaldt. De siste dagene har det vært lett og fint og gå, uten is eller tung snø. Da jeg så folk som gikk birkeeinerrennet på tv fikk jeg lyst til å gå på ski, men enn så lenge, så holder jeg meg til å gå. Jeg har sløvet litt med treningen i vinter og det har ikke kroppen min likt. Men nå er jeg igang igjen.
Ellers koser jeg meg med bøker, kryssord og tv/film. Jeg har en tendens til å lese/se ting som er skummelt(krim) eller trist. Krim kan være spennende og det kan være interessant å lese om hvordan folk lever livene sine på tross av sykdom og lignende. Men jeg lever meg litt for mye inn i det jeg leser og ser, så nå prøver jeg å ikke fylle hodet med negative ting. Dette innebærer blant annet at jeg må prøve å frekventere litt mindre på internett. Man vet aldri hvem eller hva man møter på på internett, så det gjelder å være litt kritisk. Nå koser jeg meg med koselige tv-programmer og koselige bøker. Det finnes både fine og morsomme ting man kan la seg underholde med.

Nytt år, nye muligheter.

Godt nytt år!
Nå pakkes julen vekk. Julen har vært fin, selv om både jeg og min kjære var syke. Det ble en rolig jul, med familebesøk, vennebesøk, god mat, masse filmer og mye soving. Nå er altså 2009 over. det var et fint, men slitsomt år. Det var mye reising hit og dit og ting som skulle ordnes. Men når jeg ser tilbake har det vært et koselig år. Det har vært bryllup, bursdagsefeiringer og koselige ferier. Jeg har blitt kjent med nye trivelige mennesker og har fått en del ting på plass i forhold til ting som var vanskelig før.
Nå er det 2010 og jeg ser fram til et fint år, kanskje litt roligere? Til nå har det begynt bra. Januar er en fin måned. Vi har det forfriskende kaldt og det ligger et fint dekke av snø ute. Det blir stadig lysere og det er deilig å høre snøen knirke under føttene når jeg går tur. Snart får vi vel se sola ogå.