søndag 1. august 2010

Welcome ti Hell!




Da var årest ferie tilbakelagt. Det er mulig det blir noen småturer i august, men hovedferien er ferdig. Å dra på biltur er koselig. Å overnatte på Rica Hell Hotell er veldig koselig. Vi kjørte fra Bodø til Bærum via Ålesund. Det var en lang kjøretur og to av høydepunktene var overnattingene på Hell. Der er de så hyggelige, serviceinnstilite og de har alt er flott hotell skal ha. På restauranten spiste vi et av tidenes beste fiskemåltider og resten av maten var nydelig. Både middagsbuffeten og frokosten var så flott og omfattende at det blir husket i lange tider. Dette er definitivt et hotell vi skal tilbake til. Kanskje vi blir litt lenger enn bare en overnatting så vi får prøvd ut svømmebasseng og badstuen også?
Før vi kom til Ålesund var vi en liten tur innom Molde. På grunn av dårlig vær ble vi ikke så lenge, men vi fikk høre litt jazzfestivalliv og se litt av den koselige lille byen.
Å reise via Ålesund var koselig, men litt overilt. Hadde været vært fint og vi hadde blitt en stund hadde det sikkert vært en fin opplevelse. Men det var ikke akkurat en veldig minneverdig opplevelse. Det mest minneverdige må ha vært hotellet som ikke hadde registrert bestillingen vår Etter mye om og men fikk vi et rom som skulle vise seg å være en svær luksussiute med utsikt over hele byen. Resten av hotellet hadde flere caféer, barer og restauranter som bare var kaos. Den ene caféen var stengt og den ene baren var inni en krok i frokostrommet så man ikke helt skjønte hvor man skulle bestille noe som helst. Restauranten var åpen, men der fikk vi ikke lov til å spise. Etter å ha gått litt fram og tilbake for å finne ut av hvor på hotellet vi kunne få oss et middagsmåltid fikk vi endelig bestilt oss en biff hver. En seig og rar biff med rart tilbehør. Det beste med det måltidet var vel potetene. Hotellet var ikke noe å skryte av, men det var artig å se Ålesund. Hele byen hadde en veldig spesiell arkitektur av Jugendstil.
Kjøreturen fra Ålesund og til Bærum var fin, men den kunne muligens vært fantastisk om vi hadda hatt fin vær. Vi fikk litt trøbbel med bilen, men vi kom oss omsider til Bærums Verk. Der var vi i en liten uke og hadde noen fine avslappende dager. Det var koselig å være sammen med familien, spise mammas gode mat, treffe gamle kjente, drikke iskaffe på Bærums Verk, prøve bunad, se det nye Holmenkollenanlegget og å i det hele tatt være tilbake i de samme omgivelsene som jeg vokste opp.
Nå er vi vel hjemme og snart er hverdagen på plass. Vi har allerede hatt besøk av både venner og familie i tilleg til hyggelig prat med gode naboer. I dag gikk jeg en tur bort til nærmeste Shell-stasjon, eller veisenter som det vel heter nå. Der skulle jeg kjøpe med meg noen rosinboller og ta med hjem. Før var dette en enkel affære; man valgte mellom rosinboller og hveteboller, tok det mans kulle ha, betalte og gikk. Men den tid er forbi for nå skal bensinstasjonene ha andre boller, ja. Statoil har bollekonkurranse mellom Daimboller og Non Stop-boller, Shell har Litagoboller, brunostboller og sikkert mye annet rart. Jeg har i hvert fall lært meg til at det ikke er bare bare å finne de rette bollene på disse stedene. I dag skulle jeg altså kjøpe rosinboller. Jeg tok posen med det som så ut som rosinboller. Den hadde i hvert fall brune klumper og det sto ikke Litago på posen. Klok av skade(jeg kjøpte feilaktig feil boller for ikke lenge siden) så spurte jeg betjeningen om det var rosinboller jeg hadde funnet fram. Det var det ikke. Det viste seg nemlig å være brunostboller. Det var godt jeg spurte så jeg slapp en tur på legevakta. Neste gang jeg får lyst på boller tror jeg at jeg baker dem selv så jeg vet hva som er puttet inni.

Welcome til Hell!


Da var årest ferie tilbakelagt. Det er mulig det blir noen småturer i august, men hovedferien er ferdig. Å dra på biltur er koselig. Å overnatte på Rica Hell Hotell er veldig koselig. Vi kjørte fra Bodø til Bærum via Ålesund. Det var en lang kjøretur og to av høydepunktene var overnattingene på Hell. Der er de så hyggelige, serviceinnstilite og de har alt er flott hotell skal ha. På restauranten spiste vi et av tidenes beste fiskemåltider og resten av maten var nydelig. Både middagsbuffeten og frokosten var så flott og omfattende at det blir husket i lange tider. Dette er definitivt et hotell vi skal tilbake til. Kanskje vi blir litt lenger enn bare en overnatting så vi får prøvd ut svømmebasseng og badstuen også?
Før vi kom til Ålesund var vi en liten tur innom Molde. På grunn av dårlig vær ble vi ikke så lenge, men vi fikk høre litt jazzfestivalliv og se litt av den koselige lille byen.
Å reise via Ålesund var koselig, men litt overilt. Hadde været vært fint og vi hadde blitt en stund hadde det sikkert vært en fin opplevelse. Men det var ikke akkurat en veldig minneverdig opplevelse. Det mest minneverdige må ha vært hotellet som ikke hadde registrert bestillingen vår Etter mye om og men fikk vi et rom som skulle vise seg å være en svær luksussiute med utsikt over hele byen. Resten av hotellet hadde flere caféer, barer og restauranter som bare var kaos. Den ene caféen var stengt og den ene baren var inni en krok i frokostrommet så man ikke helt skjønte hvor man skulle bestille noe som helst. Restauranten var åpen, men der fikk vi ikke lov til å spise. Etter å ha gått litt fram og tilbake for å finne ut av hvor på hotellet vi kunne få oss et middagsmåltid fikk vi endelig bestilt oss en biff hver. En seig og rar biff med rart tilbehør. Det beste med det måltidet var vel potetene. Hotellet var ikke noe å skryte av, men det var artig å se Ålesund. Hele byen hadde en veldig spesiell arkitektur av Jugendstil.
Kjøreturen fra Ålesund og til Bærum var fin, men den kunne muligens vært fantastisk om vi hadda hatt fin vær. Vi fikk litt trøbbel med bilen, men vi kom oss omsider til Bærums Verk. Der var vi i en liten uke og hadde noen fine avslappende dager. Det var koselig å være sammen med familien, spise mammas gode mat, treffe gamle kjente, drikke iskaffe på Bærums Verk, prøve bunad, se det nye Holmenkollenanlegget og å i det hele tatt være tilbake i de samme omgivelsene som jeg vokste opp.
Nå er vi vel hjemme og snart er hverdagen på plass. Vi har allerede hatt besøk av både venner og familie i tilleg til hyggelig prat med gode naboer. I dag gikk jeg en tur bort til nærmeste Shell-stasjon, eller veisenter som det vel heter nå. Der skulle jeg kjøpe med meg noen rosinboller og ta med hjem. Før var dette en enkel affære; man valgte mellom rosinboller og hveteboller, tok det mans kulle ha, betalte og gikk. Men den tid er forbi for nå skal bensinstasjonene ha andre boller, ja. Statoil har bollekonkurranse mellom Daimboller og Non Stop-boller, Shell har Litagoboller, brunostboller og sikkert mye annet rart. Jeg har i hvert fall lært meg til at det ikke er bare bare å finne de rette bollene på disse stedene. I dag skulle jeg altså kjøpe rosinboller. Jeg tok posen med det som så ut som rosinboller. Den hadde i hvert fall brune klumper og det sto ikke Litago på posen. Klok av skade(jeg kjøpte feilaktig feil boller for ikke lenge siden) så spurte jeg betjeningen om det var rosinboller jeg hadde funnet fram. Det var det ikke. Det viste seg nemlig å være brunostboller. Det var godt jeg spurte så jeg slapp en tur på legevakta. Neste gang jeg får lyst på boller tror jeg at jeg baker dem selv så jeg vet hva som er puttet inni.