Vår, sommer og gode opplevelser

Det er sommer, det er sol og det er mandag. Nok en gang har det gått tid siden sist. Denne gangen har det først og fremst positive grunner. Selvsagt går livet opp og ned, men jeg har det stort sett bra. Etter påske fikk jeg meg endelig nye briller. Det var helt fantastisk og det føles utrolig godt å ikke bare kunne se klart på avstand, men også å lese. Lydbøker er veldig bra, men jeg har alltid vært glad i å lese selv. Nå leser jeg masse. Jeg har også lært meg til å lese en bok av gangen. Det har to fordeler. 1. Jeg blir faktisk ferdig med bøkene jeg begynner på. 2. Jeg får bedre fokus på det jeg leser og tankene mine vandrer ikke avsted. Bøker, aviser, kryssord. Jeg nyter livet med de nye brillene. 7. juni gikk jeg 3-toppstur. Jeg hadde en kjempefin tur sammen med to hyggelige damer. Det føltes godt å komme i mål og jeg fikk både t-skjorte og diplom. I tillegg vant jeg et gavekort på Stamina. Forrige helg var jeg i Svolvær. Vi dro med Hurtigruta. Det var en flott tur sammen med hyggelige folk. Svolvær er en nydelig liten by med vakker natur. Fredag var et salgs klimaks. Carola. Jeg elsker musikk og jeg er veldig glad i å gå på konsert. Jeg har likt musikken til Carola siden jeg var barn. Jeg blir veldig engasjert og følelsesmessig berørt av ting, så jeg har brukt noen dager på å lande. Det var en fabelaktig konsertopplevelse. Carola har ikke bare en fantastisk stemme, men er også en entertainer med stor E. Hun fikk terningkast 5 i avisa. Jeg gir henne en sekser. Det var en helt ekstatisk stemning i kulturhus Stormen og for mange av oss ble det en god dose nostalgi også. I dag har det vært en fin sommerdag og jeg håper resten av sommeren blir likedan.

Å finne balansen og stå støtt

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Det er ikke fordi det ikke har skjedd ting, men fordi det har skjedd så mye at ordene ikke har strukket til. Hunstad kirke åpnet høsten 2013 og jeg er aktiv i menigheten. Jeg prøver å være med på det meste jeg har tid og overskudd til. Jeg er glad I kirken og det er godt å ha et sted å føle tilhørighet til. Tiden som har vært siden september 2013 har inneholdt alt som livet har å by på. Livet går opp og ned. November 2013 begynte en reise I livet mitt. En reise som hadde alt. Det var gode og dårlige nyheter om hverandre i ett sett. Jeg ble operert i øynene mine og var lykkelig over å ha fått skarpsynet tilbake. Men det kom til stadighet dårlige nyheter. Det kom nye ting hele tiden. Jeg rakk knapt å kjenne smaken av lykke før noe nytt dukket opp. Jeg ble tante og solen skinte. Påsken kom og endelig var det litt ro og få. Men roen varte ikke lenge. En ny beskjed kom. Min bror, Andreas, var død. Da brast det for meg. Da hadde det vært så mye at jeg gikk konstant i høyberedskap og ventet på dårlige nyheter. I forhold til andre hendelser hadde jeg hele tiden et håp om at det skulle gå bra, og det gjorde det. Men døden er så endelig. Jeg gikk gjennom alle klassiske sorgfaser. Jeg fikk angst og gikk inn i et skall hvor jeg ikke ville ha noe med noen å gjøre. Jeg analyserte meg selv og livet mitt på alle måter. Hvem er jeg? Hvem er jeg glad i, og hvem er glad i meg? Da høsten 2014 kom krøp jeg litt etter litt ut av skallet mitt. Jeg våget å bli kjent med nye mennesker, gå nye stier og jeg våget å smile. Jeg har lært meg til å bli takknemlig. Takknemlig for familien min, vennene mine, bekjente og mennesker rundt meg. Jeg er takknemlig for naturen, kulturen og hjelpeapparatet. Operasjon av øynene mine i 2013/2014 gikk bra, men det har tatt tid å få kontroll på etterstær og betennelser. Snart får jeg nye briller og jeg går en spennende tid i møte. Jeg jobber fortsatt med å finne balansen i livet, men jeg står stadig større på beina.