Godt nytt år!

Det er nyttårsaften og tid til å se tilbake. Året har vært fint og jeg har hatt gode opplevelser. Jeg har blitt kjent med nye mennesker og opplevd fine ting. Jeg sliter fortsatt med noen diffuse muskelproblemer, men nå er jeg til utredning og forhåpentligvis finner legene et svar på hva det er, og helst også en løsning. Nyttårsaften er også en dag for å se fremover. Hva vil det nye året bringe? I utgangspunktet vet man aldri noe om fremtiden, men jeg har i hvert fall planer om å feire at jeg fyller 40 år. Jeg har også håp for året som kommer. Rent helsemessig så håper jeg legene finner ut av hvorfor jeg har kribling, smerter og episoder med svekkelse i musklene. Jeg håper også hverdagen og livet blir enklere. Jeg sliter med dårlig syn,dårlig hørsel, dårlig balanse og smerter. Jeg blir fort sliten og har nok med å klare de tingene jeg gjør. Det har derfor vært til stor hjelp for meg at J kjører meg. I går fikk jeg brev fra kommunen. Handicap-beviset som jeg har hatt i 9 år blir ikke fornyet. I ni år har J kunnet kjøre meg fra dør til dør. I ni år har vi kunnet parkere på hc-parkering, sånn at jeg kunne komme meg ut i forbindelse med behandling og fritid. Jeg bor i et borettslag der det er innkjøring forbudt, med unntak for funksjonshemmede. Nå har altså ikke J lov til å kjøre meg hjem lenger. Jeg har klagerett, og jeg håper kommunen kan imøtekomme mitt behov. Ellers håper jeg på et godt år for famile, venner og bekjente!

Høstvinter

Nå er det snart jul. De fleste gavene er innkjøpt, julekjole er på plass, så nå mangler bare julesanger og snø. Førjulstid er hyggelig. I helgen skal jeg på Haydns Messias og i desember skal vi ha julebord med Blindeforbundet. Høsten har også vært hyggelig. Jeg har kost meg med bøker, konserter, venner og treff i kirka og i Blindeforbundet. Jeg venter på en utredning for mystiske muskelproblemer, og prøver å kose meg mens jeg venter.

Vår og sommer.

Da var det sommer. Vinteren og våren har vært fin, men hektisk. To ganger har jeg vært gjennom utprøving av høreapparat. Siste gang traff det, og jeg er storfornøyd med de nye apparatene. Siden slutten av april har det gått mye i ett. Det begynte med øyeoperasjon, utdrikningslag og tanntrekking. Det var godt å få igjen skarpsynet, og utdrikningslaget var veldig hyggelig. Jeg var også mye sammen med venner. Så kom to bryllup. Det var to veldig forskjellige bryllup, men også to flotte bryllup. Å feire kjærligheten er viktig og bra. Jeg er alltid nervøs før selskaper og større sosiale sammenkomster. Hvem skal jeg prate med? Hva skal jeg si? I det siste bryllupet bekymret jeg meg også for hvor jeg skulle sitte. Det gikk veldig bra. Jeg hadde det veldig hyggelig i begge selskapene. Bryllup er jo noe av det mest fantastiske av alle feiringer, og jeg liker egentlig å være sosial. Men med generalisert angst bekymrer man seg for det meste. Men det meste går bra. Akkurat nå er det sommer og jeg er syk. Legen har sagt at plagene vil gi seg og jeg prøver å stole på det.

Jeg er visst ikke så flink til å oppdatere her. Livet går ganske greit. Jeg lever livet og prøver å gjøre hyggelige ting i hverdagen. 2016 er kommet i gang og jeg bruker tiden på å lese bøker og å kulturere på andre måter. Jeg var nylig på kino og så En mann ved navn Ove, Jeg har også hørt boka på lydbok. Både boken og filmen kan anbefales på det sterkeste for alle som er interessert i mennesker. Jeg har begynt å skrive takknemlighetsdagbok. Det er typisk for oss mennesker og sitte og tenke på det vi ikke har, og alt vi ønsker oss. Men jeg synes det er viktigere å være takknemlig for det vi har. Det er mye å være takknemlig for. Jeg er takknemlig at jeg har venner, familie og bekjente som jeg er veldig glad i. Jeg er glad for at jeg har det jeg trenger for å leve et godt liv. Snart får jeg nye høreapparater. Det gleder jeg meg veldig til. Da vil jeg forhåpentligvis få bedre muligheter til å høre ordentlig hva folk sier, og sosiale ting blir lettere. Nå tror jeg at jeg får se sola snart, i hvert fall hvis jeg går ut og litt opp i høyden. Jeg er ikke så flink til å gå tur for tiden, men jeg tenker ofte at jeg skal gjøre det. Det har ingen hensikt å sitte å tenke på ting jeg skal gjøre hvis jeg ikke gjør det, så nå er det bare å komme seg over dørstokkmila.