Tilbake i Bodø

Endelig er jeg hjemme igjen etter ti dager i Bærum. Hetebølge, tidenes dyreste iskaffe, harrytur, grilling, og sol.
Det var koselig hos mamma og pappa, men godt å være tilbake igjen også. Det var fantastisk å lande på Bodø flyplass til 13 grader og overskyet. I Bærum/Oslo var det varmt. Veldig varmt. Etter meterologiske definisjoner var det hetebølge med tropedager og tropenetter. Det var varmeste juni på 30 år. Så varmt har jeg altså ikke opplevd junimåned siden jeg var 2 år. Det sies at man ikke skal klage over varmen, men jeg forbeholder meg retten til å gjøre det. Hvorfor kan manklage når det er kaldt, men ikke når det er varmt hvis begge deler oppleves som ubehagelig? Når temperaturen stiger over 30 grader er det utrolig slitsomt, i hvert fall når det varer i over en uke. Det er slitsomt når det er så varmt at man knapt orker å sitte stille, men heller ikke å være i aktivitet. Det føles ekkelt å gå og være klam og svett, selv om man dusjer fire ganger mer enn man pleier. Heretter skal jeg i hvert fall ikke klage over grått ruskevær og temperaturer under 20 grader. Skål for mildvær og ikke minst for bodøvind.

Tilbake i Bodø

På tross av hetebølge, tropedager og tropenetter har Bærumsturen vært veldig fin. Det var såpass varmt at det var ikke mye energi og overskudd å finne, men vi fikk oss i hvert fall et par turer til Oslo og en harrytur.
Jeg skriver på tross av varmen, fordi det var ganske ekstremt. Man får stadig høre at man ikke skal klage over varmen, men når temperaturen stiger over