September, høst og valgtid.

Jeg begynte på et innlegg tidligere å år, men jeg følte meg ikke helt ferdig så det ble ikke publisert. Nå finner jeg det ikke igjen, Jeg prøver på nytt. Året som har gått siden sist jeg skrev har vært et bra år på mange måter. I fjor høst fikk jeg litt spørsmål fra folk om jeg så dårligere enn jeg hadde gjort før. Dette svarte jeg nei til. Det var da bare altfor mørkt, lyst, dårlig kontrast, liten skrift eller hva det var som gjorde lesing vanskelig. Det trodde jeg i hvert fall da. Etterhvert som jeg også flytte det meg stadig nærmere tv-en skjønte jeg at de som spurte meg kanskje hadde rett likevel. Det hadde de. I mars fikk jeg beskjed av øyenlegen at jeg har grå stær. Heldigvis er dette noe som kan opereres. Jeg har ikke fått noen dato enda, men jeg gleder meg til operasjon. Synet mitt blir ikke perfekt etterpå heller, men det blir langt bedre. Med skikkelige lesebriller kan jeg lese både bøker og aviser. Kanskje kan jeg sitte i sofaen i armkrken til J når jeg ser tv og jeg kan smile og hilse på folk på gata når jeg ser dem og kjenner dem igjen. Selv om synet svikter så føler jeg at jeg har et godt liv. Jeg har gode hjelpemidler og gode støtteordninger. Jeg har ledsagerbevis så jeg kan få venner og familie med meg til å hjelpe meg så jeg kommer meg på kultur og fritidsarrangementer. I vår gikk jeg løype for funksjonshemmede sammen med en venninne. Det var en kjempekoselig tur og jeg er veldig glad for at også vi kan får være med på dette årlige arrangementet. Jeg er glad for gode venner, en fin familie og Blindeforbundet som gir meg mye. Snart er det valg og det er vanskelig å bestemme seg. Partiene slenger negative uttallelser om hverandre i øst og vest. Jeg leser heller partiprogrammer enn å høre på dabatter som bare blir støyende. Men hva skal jeg legge vekt på? Jeg vet at samfunnet aldri blir perfekt og det vil alltid være noen som er misfornøyd. For de fleste er Norge et godt land å bo i. Vi har støtteordninger som gjør at det går an å leve et verdig liv på tross av sykdom og kriser. Vi har det veldig godt og trygt. Jeg er glad for at vi har god tilgang til både natur og kulturliv, at vi tar vare på hverandre og at vi er et godt kristent samfunn der kvinner ikke blir arrestert for å ha blitt voldtatt og for at jeg kunne holde J i hånden også før vi giftet oss. Jeg er glad i kirken. Snart åpnes Hunstad kirke og jeg gleder meg til å ha kort vei til Gudstjenester, salmesang og andre arrangementer. Jeg har det faktisk veldig bra. Hils på meg om du ser meg. Jeg ser antakeligvis ikke deg, medn synes det er koselig å slå av en prat.