Koronatid

Det er Koronatid. 99% av alle nyheter eller Facebook handler om Korona. Tre uker er gått siden Erna innkalte til pressekonferanse. "Alt må stoppe". "Skolene skal stenges. Det skal også treningssentrene og de som kan det skal ha hjemmekontor". Ord som karantene, risikogrupper og avstand ble brukt. "Jaha?", tenkte jeg. Hva vil dette si for meg? Mail ble sendt til fysioterapeuten. "Kan jeg trene i morgen?". Svaret var først "ja, hvis", så "kanskje" og så til slutt "nei". Det vil si, hun rakk ikke å si nei engang. Det var det Erna som gjorde. Den ene pressekonferansen etter den andre ga beskjed om at nå skulle alt som ikke var samfunnskritisk stenge. Kongen kom på skjermen og talte. Hvis alle bidro med håndvask og hjemmesitting ville det gå bra. Men hva vet han? Om meg, mitt liv og min helse? Jeg er et listemnneske, så jeg har for lenge siden laget meg en liste over hva jeg trenger for å ha det bra. Jeg trenger hvile, aktivitet, en passe dose sosial omgang og en passe dose alenetid. Det er selvfølgelig mye annet jeg trenger også. Men nå er det Koronatid. Da samfunnet stengte fikk jeg panikk. Det var vanskeligere å sove. Hvordan ville alt gå? Timene hos fysioterapeut forebygger smerter og skader. Jeg fant ut at smerter får jeg bare leve med. Jeg har funnet en hjemmetreningsapp med øvelser jeg kan gjøre. Så var det det sosiale livet mitt. Avisene var fulle av krigstyper om krise, dødstall, sykdom og ensomhet. Vi fikk råd om hvordan vi skulle klare oss hjemme. Jeg vet ikke hvordan det er med journalister, men hjemme er der jeg lever livet mitt til daglig. Å være hjemme er ikke et problem. Alle artiklene om ensomhet fikk meg til å føle meg mer ensom, selv om det hadde gått bare en uke siden sist jeg hadde skravlestund på cafe. Jeg har flere venner. I perioder treffer jeg dem ofte, i andre perioder kan det gå både uker og måneder mellom hver gang vi treffes. Jeg er glad i vennene mine og jeg savner de når det går lang tid mellom hver gang vi treffes. Nå har jeg kontakt gjennom telefon og spill. Flere av vennene mine har jeg mer kontakt med nå enn jeg hadde før. Det gjelder familien også. Jeg leser flere bøker, går flere turer og ser flere hyggelige ting på tv. Snart er det påske og Koronalivet er slett ikke ille. Jeg gleder meg til samfunnet blir normalisert, faste treningstimer, cafeturer og venner. I mellomtiden er det bare å sette seg ned med en bok og vente. God påske!