Søndag, vår og fantastisk påskevær.

I dag våknet jeg og så en tekstemdling. I tekstmedlingen var det spørsmål om jeg ville bli med på Gudstjeneste. Gudstjeneste? Det er da ikke søndag i dag. *tenke* Det var lørdag i går, så da er det vel søndag i dag. Etter å ha funnet ut at det er søndag i dag sendte jeg melding tilbake og spurte om hun hadde dratt hjemmefra. Hvis jeg fortet meg kunne jeg jo rekke det. Svaret jeg fikk var at Gudstjenesten hadde begynt. Søren, jeg glemte å stille klokka. Sånn begynte altså dagen min.
Jeg sto opp og oppdaget at det var et helt nydelig vær. Så da var det bare å kle på seg og gå ut på tur. Jeg gikk bare rundt i borettslget, men det var en super tur. Sola, snøen, fuglene som kvitret og synet av Børvasstindene ga en formidabel turopplevelse. Det er lite folk å se og det betyr vel at mange har dratt på hyttetur. Det blir ikke noe hyttetur på oss, men vi skal kose oss her hjemme. Jan måker på verandaen (et sikkert vårtegn) så da kan vi rikke oss til i sola med kakao, utepils eller hva vi nå får lyst på. Jeg har kjøpt Norsk Ukeblad sin påskeutgave og den er full av kryssord, quiz og moro. Dette er og blir kos.

Kart og kompass?

Det sies at man ikke blir sur av å gå på tur. Det stemmer nok. I hvert fall hvis man er turglad, som jeg. Men hvor skal man gå? Skal man ta med seg kart og kompass og gå i nytt og spennende terreng, eller skal man gå der man kjenner veien og vet at man kommer trygt fram? Begge deler kan vel være bra på sitt vis. Men hva om det trygge og kjente ikke er trygt og kjent lenger? Jeg liker å gå tur rundt i borettslaget. Borettslaget er ganske stort, så da kan jeg gå omtrent så langt jeg bare gidder, men likevel være nærme hjemme. Borettslaget består av masse veier som henger sammen, som en åpen labyrint. Man kommer alltid fram. Sånn var det i hvert fall før styret bestemte å lage underjordiske søppelcontainere. Nå graves det flere steder samtidig. Hvem som bestemte at alle hullene skulle graves opp samtidig, vet jeg ikke. Men vedkommende må enten hatt dårlig sans for humor eller trodd at alle er like glad i labyrinter som han selv. For nå er ikke borettslaget en åpen labyrint lenger, nei nå er flere veier stengt. Jeg har ikke noe kart med oversikt over hvilke veier som er stengt og det hjelper neppe med kompass heller, så nå må jeg bare gå og ta sjansen for at jeg kommer fram, et eller annet sted. Ja, ja. Dagens tur er unnagjort, og jeg kom meg hjem. Helt uten kart og kompass.

Vår?

Ja, da var det lenge siden sist jeg har skrevet her. Livet er fint. Jeg har vært en tur på Evenes og snart er det påske. Snøen ligger trygt og godt på bakken, så våren lar vente på seg. Det er meldt mer snø utover i uka. Å gå ute nå er helt fantastisk. Det er et par plussgrader i lufta, så det er ikke kaldt. De siste dagene har det vært lett og fint og gå, uten is eller tung snø. Da jeg så folk som gikk birkeeinerrennet på tv fikk jeg lyst til å gå på ski, men enn så lenge, så holder jeg meg til å gå. Jeg har sløvet litt med treningen i vinter og det har ikke kroppen min likt. Men nå er jeg igang igjen.
Ellers koser jeg meg med bøker, kryssord og tv/film. Jeg har en tendens til å lese/se ting som er skummelt(krim) eller trist. Krim kan være spennende og det kan være interessant å lese om hvordan folk lever livene sine på tross av sykdom og lignende. Men jeg lever meg litt for mye inn i det jeg leser og ser, så nå prøver jeg å ikke fylle hodet med negative ting. Dette innebærer blant annet at jeg må prøve å frekventere litt mindre på internett. Man vet aldri hvem eller hva man møter på på internett, så det gjelder å være litt kritisk. Nå koser jeg meg med koselige tv-programmer og koselige bøker. Det finnes både fine og morsomme ting man kan la seg underholde med.