Dum og stressa?

Hvor dum er det egentlig lov til å være? Jeg skulle i utgangspunktet bare avbestille en billett. Vi hadde bestilt 3 billetter, men bare en av dem skulle avbestilles. Jeg leste litt på SAS sine nettsidet og der var det et skjema man kunne fylle ut. Men ettersom alle 3 har samme reservasjonsnummer var jeg usikker på om og hvordan jeg kunne avbestille bare en. Jeg spurte på et forum og der ble avbestillingsgebyret nevnt. Vi pleier ikke å betale avbestillingsgebyr ettersom den likevel dekkes av reiseforsikringen. Både gebyret og forsikringen dekker avbestilling ved sykdom. I mitt tilfelle nå så er det ikke sykdom som er årsaken til avbestillingen. Siden gebyret bøe nevnt på forumet ville jeg undersøke litt om det. Jeg søkte på sas sine nettsider og fant ingenting. Så tenkte jeg at hvis jeg later som at jeg skal bestille så kommer nok informasjonen når jeg får spørsmål om jeg vil betale avbestillingsgebyr. Hverken spørsmål eller svar kom, men jeg tastet inn kortnummer og bestilte! Heldigvis har man 24-timers angrefrist, så jeg tenkte at jeg bare trykker 'avbestill', så er saken ute av verden. Men, neida. Akkurat i det jeg gjorde det ble det kræsj i nettet hos SAS. Jeg ble så stressa at jeg visste knapt hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg prøvde å finne telefonnummeret til SAS, men da fikk jeg jo mange forskjellige nummer når jeg søkte. Jeg ringte til flyplassen her i Bodø, men da kom jeg til Widerøe. De ga meg nummeret jeg skulle ringe. Jeg hater å ringe, særlig når jeg kommer til maskiner "trykk ditt hvis datt", men jeg kom fram og fikk avbestilt både den jeg hadde nettopp bestilt og den som var utgnangspunktet for hele opplegget. Nå kan jeg slappe av og stresse ned. *pust rolig'

Sommertider

Nå har vi hatt en periode med veldig godt vær. Det bygget seg oppe fra litt småruskevær til strålende sol og opp mot 30 grader. Deretter ble det mildere, men fortsatt fint. Nå er det ruskevær så det holder i massevis. Det er +-10 grader, regn og vind. Det var litt godt med regn etter alle soldagene, men det trenger vel ikke være så kaldt? Vind er bare sjarmerende, men ikke sammen med 10 grader. I dag er det st.hansaften og vi er invitert på grillkveld. Vi får se om vi drar. Da må vi eventuelt kle oss godt.
Sommeren har mange gleder, og mange plager. Enkelte ting kan kanskje være begge deler. Å sitte i sola føles godt for hele kroppen, men sitter man får lenge kan man få heteslag og solstikk. Å bli brun føles godt, men ikke å bli solbrent. Måker som skiter meg i hodet er lite sjarmerende, samtidig så er det litt sjarm i å høre gaulinga deres og å se hvordan de vokter reiret sitt. Andre folk blir irritert på måkene, men jeg synes det er fascinerende at de trives så godt her i Borettslaget og de hører sommeren til. Da jeg bodde i Bærum var jeg ikke vant til sånt. Der var det skog, fjell, flått og huggorm. Jeg elsker skog og fjell, men også sjøliv.
Verdens lengste tv-program gikk nettopp på nrk. I utgangspunktet hadde jeg ikke så mange tanker om at det skulle sendes, men når jeg så det ble jeg helt rørt. Det var så vakker natur, nydelige sanger og masse glade mennesker langs store deler av norskekysten. At Korgen skolekorps spilte på kaia i Bodø overrasket meg. Korps kan være koselig og hører med til alt som er nasjonalt og storstilt. Men Korgen? Det er da langt herfra! Hvorfor stilte ikke noen av Bodøkorpsene opp? Vi har da flere skikkelige korps som kunne tatt i mot Hurtigruta med brask og bram.

Ut på tur!

I år ble det arrangert et alternativ for funksjonshemmede under 7/3-toppsturen. Jeg synes det er et flott og viktig initiativ så jeg meldte meg på. Dette er jo et stort arrangement og det er viktig å inkuludere flest mulig. Løypa var lagt opp til at man skulle komme fram med rullestor. For min del betyr det at løypa var enkel og med små sannsybligheter for at jeg skulle snuble og gå på trynet. Det gjorde jeg heller ikke. :) Løypa var akkurat passe lang, været var fint og jeg traff på hyggelige folk underveis. Jeg hadde litt problemer med å finne fram, men det fikk jeg hjelp til av en funksjonær. Det var også en funksjonær som lånte meg hanskene sine da jeg frøs på hendene. Så snille folk det er her i verden. Knærne var vonde, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gå og jeg skulle fullføre. Alt i alt var det en vledig positiv opplevelse og jeg er nå en stolt eier av en topptur-t-skjorte, en diplom, en vond hofte, et vondt kne, en sliten kropp og et godt minne. :)