Høst

Ja, nå var det lenge siden sist. 3 måneder er gått. Høsten er her for fullt. Det har vært 3 innholdsrike måneder. August var en nydelig måned. Den begynte som vanlig med Musikkfestuke. Det var helt fantastisk. Nydelig vær og musikk i alle kriker og kroker.
I september var jeg på operaforestilling i Kulturhuset. Det var en flott forestiling, men den var særdees dårlig annonsert på forhånd, så vi var vel i underkant av 30 publikum.
September ble avsluttet i Tyrkia. Det var en helt vidunderlig tur. Vi reiste sammen med 20 andre og dro til et flott hotell. Vi hadde bestilt en all-inclusive-pakke og det var virkelig inkludert alt. Det var litt kaotisk med en gang vi ankom hotellet, men vi endte opp med en ordentlig luksussuite. Den var stor og hadde tv, skrivebord, sofakrok, safe og alt et hotellrom skal ha. I tillegg hadde den to(!) balkonger. På den ene var det boblebad, dusj, solsenger, bord, stoler og god plass. Her hadde vi også utsikt over hele hotellet. Minibaren var også inkludert i prisen og den be fyllt opp etterhvert som vi forsynte oss. Resten av hotellet var stort, men oversiktlig. Det hadde alt, så vi trengte ikke gjøre annet enn å bli der. Det var flere restauranter og barer med mat og drikke tilgjengelig mer eller mindre hele tiden. Vi trengte ikke tenke på noen ting, vi bare spiste, drakk, pratet med folk, svømte i bassenget og i havet, spiste og drakk. Maten var helt vidunderlig og det var bufféer som bugnet av kjøttretter, grønnsaker i alle former og fasonger, kaker, frukt og desserter. På fredagen var det gallamiddag. Da fikk vi også punsj og vi ble møtt av applaudrende servitører. Matsalen var pyntet og ved inngangen sto en oppsats av utskårede meloner. Etter middagen var det gallashow og champagnefest. Resten av uka gikk med til å nyte sol, varme, god mat og trivelig selskap. En kveld var vi på hotellets a la carte-restaurant. Der fikk vi en 4-retters middag servert av noen fabelaktige kelnere.
Overgangen fra Tyrkia til Norge var stor. Vi visste jo at det var kaldt her, men det ble et lite sjokk for kroppen likevel å dra fra 30 til 10 grader. Flere av oss ble syke. Jeg fikk en kraftig forkjølelse som ikke slapp taket før etter to uker. Nå er jeg endelig på beina igjen og kan nyte høsten med venner, bøker og tv.

Hat og kjærlighet

Den siste uka har vært rar. Jeg har ikke vært personlig involvert av det som skjedde på fredag, men jeg blir likevel helt satt ut følesesmessig. Jeg har tenkt på de som var på jobb, de som har mistet mange venner, alle som ble drept, alle som var der og fryktet for sitt eget liv. Jeg blir helt nedtrykt av å høre historiene, om måten han har gjort alt sammen på, om spesialammunisjonen han har brukt. Jeg bestemte meg for å skru av tven, men jeg ville se hvordan det gikk på fengslingsmøtet og så ble jeg sittende å se på bildene fra Oslo. Alle ødeleggelsene, rosene og ikke minst alle menneskene. At det dukket opp så mange mennesker får å gå i rosetog at de ikke kunne gå i tog gjorde at jeg igjen satt med tårer i øynene. Jeg ble så rørt at jeg ble helt satt ut. Jeg var i rosetog og minnemarkering her i Bodø på onsdag. Da var det også så mange folk at det nesten var umulig å gå. Det var så rørende vakkert. Det var folk fra alle samfunnslag, kristne og muslimer, unge og eldre, funksjonsfriske og handicappede, musikere, soldater, fotballspillere, mørke, lyse, høye, lave, tykke og tynne. Det var et stort folkehav, likevel var det en fred og en ro over det hele. Flere lokale musikere hadde stilt opp til sang som og det hele var så nyedelig at det var til å få frysninger av.
Det har vært så mange inntrykk at jeg har følt meg helt desillusjonert. Det var to fra Bodø som ble drept, men jeg kjente de ikke. Fetteren til fetteren min ble drept. Jeg synes det er så fælt med alle de som er invovert enten de ble drept, skutt etter eller er pårørende. Det er helt fantastiskt å se på engasjementet i hele landet rundt dette, samtidig så begynner jeg bare å gråte av å tenke på alle de redde menneskene, alle som har savnet, de som ligger på sykehus med så store skader at legene aldri har sett maken. Jeg håper folk fortsetter å ta vare på hverandre, men at vi aldri får oppleve noe som ligner det som skjedde 22.juli igjen.

Dum og stressa?

Hvor dum er det egentlig lov til å være? Jeg skulle i utgangspunktet bare avbestille en billett. Vi hadde bestilt 3 billetter, men bare en av dem skulle avbestilles. Jeg leste litt på SAS sine nettsidet og der var det et skjema man kunne fylle ut. Men ettersom alle 3 har samme reservasjonsnummer var jeg usikker på om og hvordan jeg kunne avbestille bare en. Jeg spurte på et forum og der ble avbestillingsgebyret nevnt. Vi pleier ikke å betale avbestillingsgebyr ettersom den likevel dekkes av reiseforsikringen. Både gebyret og forsikringen dekker avbestilling ved sykdom. I mitt tilfelle nå så er det ikke sykdom som er årsaken til avbestillingen. Siden gebyret bøe nevnt på forumet ville jeg undersøke litt om det. Jeg søkte på sas sine nettsider og fant ingenting. Så tenkte jeg at hvis jeg later som at jeg skal bestille så kommer nok informasjonen når jeg får spørsmål om jeg vil betale avbestillingsgebyr. Hverken spørsmål eller svar kom, men jeg tastet inn kortnummer og bestilte! Heldigvis har man 24-timers angrefrist, så jeg tenkte at jeg bare trykker 'avbestill', så er saken ute av verden. Men, neida. Akkurat i det jeg gjorde det ble det kræsj i nettet hos SAS. Jeg ble så stressa at jeg visste knapt hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg prøvde å finne telefonnummeret til SAS, men da fikk jeg jo mange forskjellige nummer når jeg søkte. Jeg ringte til flyplassen her i Bodø, men da kom jeg til Widerøe. De ga meg nummeret jeg skulle ringe. Jeg hater å ringe, særlig når jeg kommer til maskiner "trykk ditt hvis datt", men jeg kom fram og fikk avbestilt både den jeg hadde nettopp bestilt og den som var utgnangspunktet for hele opplegget. Nå kan jeg slappe av og stresse ned. *pust rolig'

Sommertider

Nå har vi hatt en periode med veldig godt vær. Det bygget seg oppe fra litt småruskevær til strålende sol og opp mot 30 grader. Deretter ble det mildere, men fortsatt fint. Nå er det ruskevær så det holder i massevis. Det er +-10 grader, regn og vind. Det var litt godt med regn etter alle soldagene, men det trenger vel ikke være så kaldt? Vind er bare sjarmerende, men ikke sammen med 10 grader. I dag er det st.hansaften og vi er invitert på grillkveld. Vi får se om vi drar. Da må vi eventuelt kle oss godt.
Sommeren har mange gleder, og mange plager. Enkelte ting kan kanskje være begge deler. Å sitte i sola føles godt for hele kroppen, men sitter man får lenge kan man få heteslag og solstikk. Å bli brun føles godt, men ikke å bli solbrent. Måker som skiter meg i hodet er lite sjarmerende, samtidig så er det litt sjarm i å høre gaulinga deres og å se hvordan de vokter reiret sitt. Andre folk blir irritert på måkene, men jeg synes det er fascinerende at de trives så godt her i Borettslaget og de hører sommeren til. Da jeg bodde i Bærum var jeg ikke vant til sånt. Der var det skog, fjell, flått og huggorm. Jeg elsker skog og fjell, men også sjøliv.
Verdens lengste tv-program gikk nettopp på nrk. I utgangspunktet hadde jeg ikke så mange tanker om at det skulle sendes, men når jeg så det ble jeg helt rørt. Det var så vakker natur, nydelige sanger og masse glade mennesker langs store deler av norskekysten. At Korgen skolekorps spilte på kaia i Bodø overrasket meg. Korps kan være koselig og hører med til alt som er nasjonalt og storstilt. Men Korgen? Det er da langt herfra! Hvorfor stilte ikke noen av Bodøkorpsene opp? Vi har da flere skikkelige korps som kunne tatt i mot Hurtigruta med brask og bram.

Ut på tur!

I år ble det arrangert et alternativ for funksjonshemmede under 7/3-toppsturen. Jeg synes det er et flott og viktig initiativ så jeg meldte meg på. Dette er jo et stort arrangement og det er viktig å inkuludere flest mulig. Løypa var lagt opp til at man skulle komme fram med rullestor. For min del betyr det at løypa var enkel og med små sannsybligheter for at jeg skulle snuble og gå på trynet. Det gjorde jeg heller ikke. :) Løypa var akkurat passe lang, været var fint og jeg traff på hyggelige folk underveis. Jeg hadde litt problemer med å finne fram, men det fikk jeg hjelp til av en funksjonær. Det var også en funksjonær som lånte meg hanskene sine da jeg frøs på hendene. Så snille folk det er her i verden. Knærne var vonde, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gå og jeg skulle fullføre. Alt i alt var det en vledig positiv opplevelse og jeg er nå en stolt eier av en topptur-t-skjorte, en diplom, en vond hofte, et vondt kne, en sliten kropp og et godt minne. :)

Treff, fest og moro.

Da har jeg vært på tur to helger på rad. Først et treff med mine medmoderatorer på Kvinneguiden. Jeg var utrolig stressa før turen. Nye steder, nye mennesker og nye opplevelser stresser meg. Det gikk likevel veldig bra. Jeg fant fram til hotellet, møtte de jeg skulle møte og hadde en utrolig koselig helg. Dessverre ble jeg dårlig lørdag kveld så jeg fikk ikke med meg det sosiale som skjedde, men resten av helgen var kjempefin. Det ble mye god mat, konstruktive møter, morsom quiz og generelt veldig god stemning. Det var gøy å bli kjent med menneskene bak nickene.
I går kom jeg hjem fra et langt større arrangement. Jeg var på årsmøte i Harstad og feiret 40 år med Blindeforbundets fylkeslag i Nord-Norge. Det var 7 timers reisevei hver vei, noe som var langt, men absolutt verdt det. I Harstad bodde vi på hotell midt i byen og helgen var preget av store kontraster mellom det formelle årsmøtet og det uformelle i mellom. På lørdag var det festaften med stor F. Vi fikk vidunderlig god mat, det var taler, sang, utdeling av gullnåler, medalje og blomster. Det ble sagt så mjye fint at jeg klappet så jeg ikke bare fikk sår på hendene, men også blåmerke. Jepp. Jeg tror det bare er jeg som klarer å klappe til jeg blir blå i handa. Etter at jeg hadde klappet meg blå spilte og sang Cliff Isaksen opp til både dans og allsang. De som kjenner meg vet at jeg elsker begge deler, så jeg storkoste meg.
Jeg er veldig sosial og liker å være med på det som er gøy, men jeg blir sliten og får meg en smell etterpå. Nå er jeg sliten og har skal holde meg hjemme en stund. På søndag blir det arrangert 7-topptur og i år har de også to alternative løyper for funksjonshemmede. Jeg er glad i å gå tur, så dette har jeg lyst til å være med på.

Mai

Nå går vi mot slutten av mai. Mai har absolutt vært en fin måned. Vi har hatt sommertemperaturer, sol og regn.
Mai startet med besøk av mamma. Det ble en aktiv uke og vi var på farten hele tiden. Mamma fikk også ordnet det siste med bunaden min. Til og med bunadsko fikk jeg kjøpt, noe som er en bragd i seg selv.
17. mai fikk jeg brukt den nye bunaden min. Den er veldig fin og det føltes veldig bra. Som vanlig feiret vi med gryterett og kaker hos svigers sammen med resten av svigerfamilien. Vi har kjøpt oss et ordentlig balkongflagg, så i år flagget vi også. Norge er absolutt verdt å feire, så flagget er viktig.
I dag har jeg litt reisenerver. Jeg skal til Gardermoen og treffe folk jeg aldri har truffet før. Det er litt skummelt. Jeg har bedt sas om hjelp til å finne bussen til hotellet, så den delen går nok bra. Men hva når jeg kommer til hotellet? Hva om vi ikke finner hverandre? Hvem er de? De fleste mennesker er hyggelige så jeg får stole på at disse også er det. Jeg har jo hatt kontakt med de gjennom internett, noen i mange år, så helt ukjente er de jo ikke.
Neste uke drar jeg til Harstad på jubileumsårsmøte med NBF. Det blir trivelig. Det skal være for hele Nord-Norge, så det blir store saker. Der kjenner jeg i hvert fall noen av de som skal være med, så det vet jeg blir gøy.

April

Da er det blitt april. Snøen smelter og våren er her. Det er godt at det blir lysere og lettere ute.
Det har nettopp vært en periode med mange bursdager, caféturer, besøk og andre sosiale ting. Det har vært koselig, men det skal bli godt med litt stillhet og ro også.
Stillhet. Stillhet kan være godt hvis man føler at livet blir for intenst. Jeg så nettopp en film som var så intens at jeg rett og slett måtte avslutte halvveis. Filmen heter Howl. Den handler om diktet Howl, som ble forbudt da det kom ut. Diktet ble ansett for å være usømmelig. Ordbruken i diktet var ikke akkurat flatterende, så jeg kan på en måte forstp at diktet ble forbudt. Hadde noen gitt ut diktet i dag hadde folk bare ristet på hodet og tenkt at dikteren var gal. Filmen burde kommet med en advarsel. Diktet, opplesningen av det og de animerte virkemidlene ble så intense at jeg føler blodtrykket mitt steg til store høyder. Det virket som at forfatteren (Allen Ginsberg)prøvde å få ut hver eneste negative tanke han noen sinne hadde tenkt i ett dikt. Som sagt;filmen ble for intens. Den burde kommet med en advarsel. Jeg tror det er sunnere å røyke enn å se denne filmen.

Mars

Nå er det altså blitt mars. Kalenderen viser vår og våren er vel så vidt på vei ute også. Februar var en fin måned. Jeg tilbrakte tid med venner. Jeg var i bursdagsselskap, på besøk, på kino, på café og quiz. Jeg hadde også besøk flere ganger. Alt i alt var februar en veldig fin måned.
Det er typisk norsk å være god. På ski. Jeg har fulgt med på vm og det har vært kjempegøy å se Norge ta den ene medaljen etter den andre.
Mars er bare så vidt i gang og den har hittil vært fin. Jeg har hatt besøk og i går hadde vi bryllupsdag. Det feiret vi med å gå ut og spise. Resteurantturen i seg selv var koselig og maten var god, selv om jeg hadde store smerter. På vei ut klarte jeg nemlig å falle på isen og få en kraftig vridning i hofteleddet. Hoften min er nå særdeles vond og hoven. Jeg har hatt vondt i hoften før, men ikke på denne måten så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg får få fysioterapeuten til å se på det, så finner hun sikkert på noe smart.

Februar

Når er det altså blitt februar. J er ikke hjemme. Han er hjemme i helgene, men ellers er jeg alene her for tiden. Jeg har hatt en periode hvor jeg følte at jeg trengte mye ro og alenetid. Ro og alenetid har det blitt, og det har vært godt. -Stillheten og ensomheten har vært god. Jeg har tatt meg tid til massasje, fotbad, laget mat kun etter hva jeg selv vil ha, sett dårlige tv-programmer og tatt meg tid til å lese bøker.
Jeg har en veldig en leseperiode. Jeg er nettopp ferdig med Potensgiverne. Det var en enkel, grei og morsom bok. Neste bok jeg skal lese er Til siste åndedrag. Jeg er medlem i bokelsker.no. Det er en artig side for bokeskere, der man kan finne ut mye om bøker man har tenkt til å lese. Gjennomsnittsalderen for eiere av boka Til siste åndedrag er 34 år. Alle medlemmene som har lest den er damer, og den har fått 5 som gjennomsnittlig terningkast. Denne boka gleder jeg meg til.
Å være alene oppleves som veldig stille. Jeg har jo lyder fra naboer (som definitivt høres!), brødbakemaskin,oppvaskmaskin, tv og cd-er. Likevel oppleves hverdagen som veldig stille. Det har vært godt, men nå begynner jeg å føle meg klar for litt lyd og mennesker igjen. I kveld skal jeg på venninnebesøk og i morgen skal jeg på kino. Det skal bli godt å komme seg ut.

2011

Ja, da er januar snart over. Desember forsvant litt. Det var en veldig hektisk periode. Jula ble feiret i Bodø, og nyttår i Bærum. Takk til familie og venner som stilte opp. :)
Starten på året ble roligere. Vi har masse snø. Jeg elsker snø. Men må det være så glatt? Å bevege seg ute nå er jo ren risikosport. Finnes det ikke lover mot slikt?
Jeg har blitt tante. To dager etter min egen bursdag fikk min kjære bror er sønn. Broren min er en stolt pappa og mamma stolt bestemor. Dette er spennende. :)