Nå er året snart over.. Også i år har jeg hatt lyst til å skrive julekort, men i digitaliseringens tid har jeg knapt adresser til kjente og kjære.
Dette året har vært et innholdsrikt år, på mange måter. Det har vært hyggelige vennetreff, konsert, latter og tårer. Året har lært meg mye. Jeg har lært at glattis og storm er en dårlig kombinasjon. At det er hyggelig å bare være hjemme. At Kongen befaler egentlig er gøy. At det av og til er veldig godt med en brødskive med Sjokade. Jeg har lært at det av og til er for langt å gå på Gardermoen. At man kan få pizzaen skårer opp på Bjørk, og at Kreolsk pasta på En kopp er veldig godt.
Som 2021 vil 2022 også gå inn i min personlige historiebok, av flere grunner. I juli ble jeg satt opp på venteliste til transplantasjon av nyre. Nå må jeg være klar til å dra på Rikshospitalet når som helst. Foreløpig gjør en dialiysemaskin på soverommet jobben som nyrene mine skulle gjort. Med god oppfølging fra sykehuset fungerer det bra.
I høst døde pappa. Heldigvis fikk vi være sammen som familie i begravelsen og vi fikk tatt farvel til han. Sorgen og savnet preger oss alle, men julen vil bli ekstra spesiell i år. I år feires julen på Bærums Verk og vi skal være sammen. At pappa ikke er der vil prege oss alle, men julen skal være så fin den kan være. Det blir ribbe, Sølvguttene og forventningsfulle barn. Pappa vil være savnet og vi skal tenne lys på graven hans. Og så får snøen dale. uten at pappa er der med ski på beina.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar