søndag 22. april 2018

Takknemlighet

De fleste som kjenner meg vet at det feiler meg mye. Som uføretrygdet er det viktig for meg å fylle livet med mening og innhold. Jeg er utrolig takknemlig for alle som hjelper meg til å å gode opplevelser og som finner løsninger jeg ikke ser selv. De siste ukene har vennene mine vært på besøk, tatt meg med på quiz og konserter. De har kjørt meg og gitt meg en arm å holde i i mørket. Det feiler meg mye, og nå feiler det meg mer. På tirsdag "sovnet" foten min, og den har enda ikke "våknet" helt. Jeg er først og fremst takknemlig for at medisinen jeg har fått virker. Foten blir stadig bedre og jeg er takknemlig for å klare å stå. Jeg leste nettopp en bok om medfølelse og godhet. Det er mulig medfølelsen og godheten forsvinner litt I vårt individorienterte samfunn, men de siste dagene har jeg opplevd å få hjelp fra mange. Bare på tirsdag var det tre personer som hjalp meg da foten min sviktet. Til og med fremmede har hjulpet meg. De gode hjelperne er mange. Det er godt å føle at man kan ha muligheter for gode opplevelser, selv om helsa ikke er på topp og at kroppen ikke alltid fungerer optimalt.

Ingen kommentarer: