Jeg lever

Jeg er en Sjelden. Bortsett fra høyden min så ser jeg ganske normal ut. Men jeg er Sjelden. Jeg har misdannelser og funksjonshemninger. Men jeg lever. Jeg er gift med en flott mann, jeg bor i en passe stor leilighet i en passe stor by. Jeg liker å synge og å gå på konserter. Jeg liker å gå på cafe med venninner. Jeg liker både kaffe og te. Jeg lever. Hadde legene sett alt som feiler meg før jeg ble født hadde de kanskje spådd at jeg ville få et dårlig liv. Men jeg lever. Jeg kan gå turer og føle skogens ro. Jeg kan kjenne vinden stryke meg på kinnet. Jeg kan kjenne varmen fra et bål. Jeg kan spise god mat og jeg kan lese fine bøker. Jeg går i kirken og kan kjenne gleden i et fellesskap. Jeg er ikke som alle andre, men jeg lever. Jeg ler av Truls Svendsen og blir rørt av Jakten på kjærlighet. Jeg har utdannelse og kunnskap om mye. Jeg elsker quiz. Jeg liker og trene. Jeg har en fysioterapeut som har laget et eget treningsopplegg til meg. Jeg lever. Jeg er takknemlig for det jeg har. Jeg går ikke fort eller hopper høyt, men jeg har et liv med innhold. Jeg har venner og familie, Jeg har hjelpemidler og muligheter. Jeg er litt annerledes, men jeg lever. Jeg er flink med ord og kan skrive denne teksten. Jeg lever.

En stokk i vesken

Sommeren har vært fin og jeg sitter igjen med mange gode minner. For mange er høsten en tid for nye ting. Mange tenker at nytt er spennende. Nytt er interessant. Jeg liker best det kjente. I år er det 20 år siden jeg flyttet til Bodø. Noen av de næreste vennene mine har jeg hatt omtrent like lenge. Nå har jeg nettopp kommet hjem etter å ha vært på et nytt sted. Nytt er i seg selv skummelt, men jeg hadde familien med og jeg hadde lest meg opp om stedet på forhånd. Stedet het Kiel-ferga. Som de forteller på reklamen hadde de alt og litt til. Båten var stor og det var mye folk. "Alle" vet at jeg er synshemmet og kombinasjonen nytt sted og mye folk er ofte vanskelig. Men jeg fikk god hjelp til å finne fram. Men å være på reise handler om mer enn bare å finne fram. For snart ni år siden meldte jeg meg inn I Norges Blindeforbund og jeg fikk hvit stokk av hjelpemiddelsentralen. Jeg har to forskjellige. Den ene er en markørstokk som er ganske liten og er til for å vise omgivelsene at jeg er synshemmet. Den andre er en større mobilitetsstokk og jeg kan kjenne meg fram med den. Da jeg fikk stokk var det kjempeskummelt å bruke den. Tenk om noen så meg? Stokken har i stor grad ligget i vesken. Mange ganger har jeg snublet, kræsjet eller havnet i rare situasjoner og tenkt at jeg burde nok ha brukt stokken nå. I hvert fall markørstokk så folk skjønner at jeg ikke ser det jeg kræsjet i. Etterhvert har jeg laget meg "trygge" soner hvor jeg kan bruke stokk uten å treffe kjentfolk. Da jeg hadde grå stær tillot jeg meg i litt større grad å bruke stokken. Da hadde jeg jo ikke skarpsynet engang. De siste årene har jeg prøvd ut flere arenaer å bruke stokken. Jeg har hatt stokken i bruk når jeg har vært på konsert med venner i mørke lokaler. Fortsatt har jeg opplevd mange ganger at jeg tenker at nå hadde det nok vært lettere for meg om jeg hadde brukt stokken. I mørket bruker jeg ofte beina til å orientere meg. Det tar energi og jeg ser sikkert ganske rar ut. Som regel bruker jeg bare markørstokken og bare når jeg er alene. I kjente omgivelser er det lett å tenke at jeg ikke trenger stokk for jeg finner jo frem. Det gjør jeg, men jeg ser likevel ikke hva som skjer rundt meg. Mange elbiler er tilnærmet lydløse. Det er minicrosser også. Da kan jeg ikke vite at de kommer mot meg.I sommer ble jeg nesten påkjørt av en minicrosser da jeg gikk i Bodø sentrum. Jeg så ikke minicrosseren før den var rett foran meg, noen centimeter fra føttene mine. Mannen i minicrosseren kunne ikke vite at jeg ikke så han. Hadde jeg brukt stokken så hadde han visst det og muligens ventet med å kjøre. Å bruke hvit stokk har vært en sperre for meg og er det for mange synshemmede. Noen ville heller ha blitt hardt skadd i et fall enn å bruke hvit stokk for å unngå å falle. Jeg har utvidet grensene for hvor og når det er greit å bruke stokk. Det har stort sett gått veldig bra. Før var det skummelt å bruke stokk. Nå føler jeg meg mye tryggere med. Stokken gir meg også bedre gange og kroppsholdning. Jeg føler meg fri når jeg bruker stokken. Mange synes sikkert det er rart at jeg kan lese, men bruker hvit stokk når jeg går. Det er ganske enkelt fordi jeg har skarpsynet og kan lese ved riktige lysforhold. Jeg ser fortsatt ikke om noen rekker meg en bit sjokolade eller kjenner igjen folk i mørket.

Sommeren er godt igang, selv om det ikke virker sånn værmessig. Vi har vært på en ti dager lang ferie. Det var første ordentlige bilferie på flere år. Vi har vært i bryllup. Et lite, men veldig hyggelig bryllup der to familier møttes og kjærligheten feiret. Vi har besøkt familie, opplevd hverdagsliv, grilling og barnelatter. Vi har kjørt langt og vært i bygd og by. Vi har bodd på hotell og hjemme hos mamma og pappa. Vi har spist gourmet-mat og søppelmat. Vi dro fra 25 grader og sol, og kom hjem til 11 grader og kuling.

Takknemlighet

De fleste som kjenner meg vet at det feiler meg mye. Som uføretrygdet er det viktig for meg å fylle livet med mening og innhold. Jeg er utrolig takknemlig for alle som hjelper meg til å å gode opplevelser og som finner løsninger jeg ikke ser selv. De siste ukene har vennene mine vært på besøk, tatt meg med på quiz og konserter. De har kjørt meg og gitt meg en arm å holde i i mørket. Det feiler meg mye, og nå feiler det meg mer. På tirsdag "sovnet" foten min, og den har enda ikke "våknet" helt. Jeg er først og fremst takknemlig for at medisinen jeg har fått virker. Foten blir stadig bedre og jeg er takknemlig for å klare å stå. Jeg leste nettopp en bok om medfølelse og godhet. Det er mulig medfølelsen og godheten forsvinner litt I vårt individorienterte samfunn, men de siste dagene har jeg opplevd å få hjelp fra mange. Bare på tirsdag var det tre personer som hjalp meg da foten min sviktet. Til og med fremmede har hjulpet meg. De gode hjelperne er mange. Det er godt å føle at man kan ha muligheter for gode opplevelser, selv om helsa ikke er på topp og at kroppen ikke alltid fungerer optimalt.

Dørstokkmila

Det har vært en flott vinter. De siste ukene har det vært snø, sol og varierende kalde temperaturer. Hver dag har jeg sett ut av vinduet og tenkt at det hadde vært hyggelig å gått en tur. Jeg skal bare...Jeg går tur i morgen. Men nå er det jo OL, jeg skal på cafe, jeg fryser, det er sikkert glatt...Unnskyldningene er mange for å sitte inne og tenke på å gå en tur. Men i dag gjorde jeg det. Jeg tok på meg vinterjakke, lue, hansker, piggsko, tok med meg gåstaver med pigger. Jeg gikk hverken langt eller fort, men du verden så deilig det er med bevegelse, frisk luft, lyden av snø som knirker og en hyggelig prat med naboen. Jeg går ikke fort og jeg går ikke langt, men gleder meg over de skrittene jeg tar.

Det enkle er ofte det beste.

Det er februar, vinter og året er kommet godt i gang. Jeg føler at jeg er inne i en periode med god flyt. Jeg har god balanse mellom hvile og aktivitet, sosiale ting og alenetid. Rema 1000 hadde tidligere slagordet "det enkle er ofte det beste". I fjor gikk de bort fra dette og lanserte en Æ-app. Reklamen var fryktelig irriterende og Rema 1000 mistet mange kunder. Jeg er ikke noe ivrig kunde hos Rema 1000, men jeg støtter mottoet om at "det enkle er ofte det beste". Når jeg mæter folk eller sitter for mye på Facebook er det lett å få inntrykk av at alle andre lever store og spennende liv. De går på store fjelltopper og reiser til eksotiske land. Jeg liker mitt enkle liv. Den nye stamkafeen min ligger 5 minutter unna og de serverer mat jeg liker. Ikke er det veldig mørkt, og ingen trinn å snuble i. Der kan jeg få meg et ostebræd med ost og skinke eller en biffsandwich som er så god at jeg nesten ikke klarer å slutte å spise. Det hender titt og ofte at jeg ser overskrifter som "slik gjær du tacxoen mer spennende" eller "sånn har du aldri smakt hamburgeren din". Men jeg liker jo tacoen sånn som den er! Det er spenning nok i taco og det tilbehæret jeg pleier å ha. Hamburger? Gi meg en hamburger meg mye kjøtt og salat mellom to brød. Det holder. Jeg har fjernkontroll til høreapparatene min, ørten fjernkontroller til tv-en, ørten tv-kanaler, Netflix, Viaplay og Sumo. Men jeg bruker ikke fjernkontrollen til høreapparatene mine. Jeg bruker en fjernkontroll til tv-en og jeg ser stort sett på 5 av tv-kanalene. På Facebook ser jeg bilder av folk som går på høye fjell eller går på store festivaler. Jeg vil ikke på en høy fjelltopp, eller en stor festival. Men jeg blir gjerne med på en enkeltkonsert med sitteplasser eller en tur til Futelva. Som sagt; det enkle er ofte det beste. Jeg trives hjemme med en god bok, på cafe med en venninne, quiz eller et hyggelig tv-program. I kveld skal jeg lage vanlig taco og se Norske Talenter og Nytt på nytt. God helg.