4026 e-poster

I går startet jeg en opprydding som jeg har utsatt I flere år. Nå sletter jeg e-poster etterhvert som de kommer, men før var e-poster noe jeg svarte på eller ikke svarte på. E-poster hopet seg opp i innboksen min. Da jeg ryddet i den fant jeg ut at den ikke bare var rotete og uoversiktlig, men full av minner. Det var e-poster fra butikker som ikke lenger finnes, fra styrer, organisasjoner og nettsteder. Jeg slettet e-poster som hadde ligget i over ti år. Hva skjer i løret av ti år av ett liv? I mitt liv har det skjedd ganske mye. Jeg har blitt medlem i Blindeforbundet, fått ny kirke i nærmiljøet, fått nye hjelpemidler og vært gjennom diverse helseproblemer. Jeg har opplevd helsevesenet som pasient og pårørende. Jeg har opplevd dødsfall i familien, men også fått nye familiemedlemmer. Jeg har opplevd mestring og nederlag. I e-postene jeg slettet var det varsler fra folk som hadde tagget meg på Facebook på konsert, varsler om venner og varsler om at Sigvart Dagsland hadde svart meg på en kommentar. Det var e-poster om turer til Syden, Sverige, skoger, fjell og sjø. Jeg slettet en e-post fra Det kongelige norske hoff. Det var svar på en e-post en venninne hadde skrevet til hoffet med spørsmål om de kongeliges etternavn. Vi hadde diskutert og ville ha svar. Og svar fikk vi. Kongefamiliens slektsnavn er Glückberg. Kongefamiliens slektsnavn er ikke viktig for meg, men e-posten minnet meg på at jeg har gode venner. Venner som jeg kan snakke om viktige og uviktige ting om. Jeg har familie jeg er glad i. En e-post er bare en e-post, men 4000 e-poster er minner om 1/4 av et liv.