God jul

Det går mot jul. Jeg har hverken vasket gulvet eller båret ved, men her kommer ett lite juleblogginnlegg. Året har vært et innholdsrikt år på mange måter. Else Kåss Furuseth har hatt en serie om å få barn. Hun savner barn fordi hun vil være en del av en flokk, og konkluderer med at hun allerede har en flokk. Jeg har flere flokker. Det sies at vi i dagens samfunn i stor grad har familiebusker, og ikke bare familietrær. Jeg vil hevde at jeg har en familiehekk. I år har jeg tilbrakt mye tid med familiehekken. Det har også kommet til en ny gren, som det blir hyggelig å bli bedre kjent med. Jeg har også tilbrakt tid med venner og bekjente. Det har vært koselige besøk, cafeturer, quiz og kulturopplevelser. Jeg har også opplevd friluftslivets gleder. Helsa er som den er og jeg er glad for god oppfølging av dyktige leger. Det er enda mer enn ti dager igjen av året, og jeg ser fram til å treffe venner og familie. Jeg ønsker alle en fredfull og god jul og et godt nytt år.

Gi tid og ta vare på helsa.

Denne uken er der Verdensdagen for psykisk helse og Verdens synsdag.Temaet for Verdensdagen for psykisk helse er Gi tid, og temaet for Verdens synsdag er generell øyehelse. Å gi tid er noe av det viktigste vi gjør i samfunnet vårt.Som mennesker er vi skapt til felleskap og det viktigste vi trenger er relasjoner. Jeg er veldig takknemlig for venner, familie, naboer og bekjente som jeg kan tilbringe tid med. Øyehelsen min blir tatt vare på, så godt det lar seg gjøre. Jeg har oppfølging fra øyelege, optiker, hjelpemidler og rettigheter. I dag skal jeg til øyelege, og tilbringe tid med venner. Dette blir en fin dag. Ta vare på hverandre og ta vare på dere selv.

Et liv på egne premisser.

Jeg elsker bøker. Nå er jeg nettopp ferdig med en bok som rørte meg. Boken heter "Jeg lever et liv som ligner deres", og er skrevet av Jan Grue. Han forteller en sterk historie om å vokse opp og å leve med en sjelden diagnose. Jeg kjente meg igjen i mye av fortellingen. Grue forteller om hvordan han som barn følte seg anderledes, om studetid og om å ville gjøre det som de fleste vil. Han forteller om hvordan han har blitt møtt av hjelpeapparatet, om tilgjengelige og utilgjengelige steder. Gjennom boka blir vi kjent med hvordan Grue har lært å leve et relativt normalt liv med en anderledes kropp. Det er en bok om grenser, om livsutfoldelse og styrke. Gjennom boken får vi innblikk i vanskelig byråkrati, barrierer og om hvordan funksjonshemmede blir møtt i samfunnet. I løpet av boken refererer Grue til sosiologer, filosofer og superhelter, men han kommer også inn på språk og historie. Dette er en fantastisk bok. Les den.

Et liv uten jobb - et liv uten mening?

Jeg har et sjeldent syndrom med sammensatte vansker. Derfor har jeg vært uføretrygdet I 14 år. På papiret fra Trygdekontoret står det varig uføretrygd. Jeg har aldri vært arbeidsfør og kommer aldri til å bli det. Livet mitt består i å ta vare på egen fysiske og psykiske helse. For at jeg skal kunne gjøre det trenger jeg forutsigbare og stabilitet. Inntekt er en av tingene jeg trenger. Jeg trenger den, ikke bare for å ha råd til bolig, mat og medisiner, Jeg trenger også opplevelser, relasjoner og fellesskap. Etter at jeg ble uføretrygdet har jeg prøvd å fylle livet mitt med innhold og mening. For at jeg skal kunne ta vare på meg selv trenger jeg en balanse mellom hvile og aktivitet. Jeg trenger også å føle mestring. I kirken hjelper jeg til med å lese. Av og til prater jeg også med folk. Nå har regjeringen foreslått at dette skal jeg trekkes i trygd for. De vil ta fra uføre trygd for å drive med frivillig arbeid. Regjeringen har ikke definert frivillig arbeid, så jeg vet ikke om jeg skal trekkes for å gå på julebord med Blindeforbundet eller om jeg bare skal trekkes for å planlegge julebordet. Regjeringen har satt sammen et utvalg som har foreslått at noen skal ansette meg, og så skal NAV betale for alt jeg ikke gjør. Hvordan de har tenkt at det skal gjøres vet jeg ikke, da det til enhver tid er ting jeg ikke gjør. I dag skal jeg trene. Hvordan framtiden blir vet jeg ikke.