Tilbake i Bodø og snart jul

Nå er det over en måned siden jeg kom hjem fra Evenes. Det har skjedd mye. Jeg har vært hos optiker på Hjelpemiddelsentralen, vanlig opitker, på cafémøte med Blindeforbundet, på quiz, café og vennebesøk. Jeg prøver å rekruttere en venn til å bli med i Blindeforbundet. De har hjulpet meg masse og vil nok kunne hjelpe han også.
Det var kjempebra at jeg dro på kurs på Evenes. I tillegg til å ha det veldig fint lærte jeg masse og fikk en direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen/synskontakt. etter å ha vært på hj.sentralen har jeg fått leselys, lupe med lykt, lommelykt. nå lages det filterbriller til meg som skal filtrere ute lys og forsterke kontraster. Det blir spennende å begynne å bruke. Jeg har ikke fått meg egen hvis stokk enda, men jeg låner fortsatt den jeg fikk låne i sommer. Det var mentalt sett vanskelig å begynne å bruke, men nå føler det ikke rart eller dumt lenger. Jeg går også med synshemmetbutton på jakka uten å tenke på det. Jeg føler at de hjelper meg mye. Jeg føler meg ikke lenger dum når jeg kræsjer i ting/folk, når jeg ikke ser ting som er rett i nærheten og når jag handler gir betjeningen varen i hånden min istedenfor å sette den på en hylle på disken utenfor mitt synsfelt. Jeg føler generelt at livet som svaksynt er langt lettere nå enn før jeg var på kurs. det er også lettere å snakke om det til familie og venner. Det hele ble på en måte ufarliggjort der. Om to uker drar jeg tilbake. Da skal jaeg på samkurs sammen med J. Det blir spennende og jeg gleder meg.
Snart er det jul. Huset vaskes, julelys, julepynt og julemusikken begynner så smått og komme på plass. Til neste uke får vi sette i gang med å lage lammerull. Det er en koselig å fin tradisjon. Jeg har kjøpt de fleste pakkene som skal sendes, resten av gavene får jeg ta etterhvert. Jul og advent er koselig. Jeg har lyst til å dra på en av de mange julekonsertene som skal være, ellers blir det å surre rundt i butikker og føle på julestemningen. På søndag skal julegrana tennes i byen.

Back in buisness

Da er jeg tilbake til Bodø. Det er godt å være hjemme i egen stue, egen seng, mine egne vaner og selvsagt er det godt å være hos min egen kjære mann. Snart skal jeg vel litt ut og se resten av Bodø også sammen med gode venner.
Jeg har hatt 2 supre uker på Evenes. Det var trivelige folk, god mat, fin natur og jeg har lært masse. Nå er det bare å starte runden med synskontakt og hjelpemiddelsentral. I første omgang skal jeg få hvit stokk og filterbriller, så får vi se hva det blir til av andre ting.

..

..........

Da damen dro...

På torsdag drar jeg fra mann, stebarn, venner og svigerfamilie. Jeg blir ikke bare borte i 10 dager, men i 14. Jeg skal ikke til syden, men til Evenes. Jeg har aldri vært på Evenes, så det blir litt eksotisk likevel. Jeg skal på kurs med Blindeforbundet. Der skal jeg lære meg å mestre praktiske og følelsesmessige ting i forhold til det å være synshemmet, i tillegg til at jeg skal lære om rettigheter, hjelpemidler osv. Jeg må si jeg grugleder meg. Det blir nok spennende og lærerikt, men 14 dager er "lenge" og jeg og J er ikke vant til å være så lenge fra hverandre.

Høst

Nå er det høst. Sommeren var fin. Vi fikk med oss Helgelandstur og hyttertur i juli.
Det var godt med hverdag igjen etter ferien. Det har vært mye å gjøre, med legebesøk, tannlege.
En av grunnene til at jeg har blogget lite i år har vært mye og sterke smerter i armene. De er mye bedre nå. Jeg sluttet på kolesterolmedisin og smertene ble borte. Det blir spennende å se hva resultatet blir når kolesterolet skal måles om et par uker. Kanskje må jeg begynne på ny medisin, men det gjør ikke noe så lenge jeg ikke får de samme bivirkningene.
I oktober skal jeg på kurs med blindeforbundet. Det er på Evenes og varer i 2 uker. Det blir spennende. Jeg gleder meg selv om jeg føler at 2 uker er lenge å være borte.
Det er lørdag og jeg må finne noe godt å spise for kvelden. Det blir ikke store greiene ettersom jeg ikke er i form til å lage noe mye.

Høst

Da var det høst. Sommeren var fin.

Tilbake i Bodø

Endelig er jeg hjemme igjen etter ti dager i Bærum. Hetebølge, tidenes dyreste iskaffe, harrytur, grilling, og sol.
Det var koselig hos mamma og pappa, men godt å være tilbake igjen også. Det var fantastisk å lande på Bodø flyplass til 13 grader og overskyet. I Bærum/Oslo var det varmt. Veldig varmt. Etter meterologiske definisjoner var det hetebølge med tropedager og tropenetter. Det var varmeste juni på 30 år. Så varmt har jeg altså ikke opplevd junimåned siden jeg var 2 år. Det sies at man ikke skal klage over varmen, men jeg forbeholder meg retten til å gjøre det. Hvorfor kan manklage når det er kaldt, men ikke når det er varmt hvis begge deler oppleves som ubehagelig? Når temperaturen stiger over 30 grader er det utrolig slitsomt, i hvert fall når det varer i over en uke. Det er slitsomt når det er så varmt at man knapt orker å sitte stille, men heller ikke å være i aktivitet. Det føles ekkelt å gå og være klam og svett, selv om man dusjer fire ganger mer enn man pleier. Heretter skal jeg i hvert fall ikke klage over grått ruskevær og temperaturer under 20 grader. Skål for mildvær og ikke minst for bodøvind.

Tilbake i Bodø

På tross av hetebølge, tropedager og tropenetter har Bærumsturen vært veldig fin. Det var såpass varmt at det var ikke mye energi og overskudd å finne, men vi fikk oss i hvert fall et par turer til Oslo og en harrytur.
Jeg skriver på tross av varmen, fordi det var ganske ekstremt. Man får stadig høre at man ikke skal klage over varmen, men når temperaturen stiger over

Nå går det mot slutten av juni. Det har vært dårlig med sommervær, men vi har litt besøk av sola innimellom. Noe som er godt, men samtidig ikke. Synet blir stadig verre og jeg har blitt veldig lysømfintlig. Heldigvis finnes det solbriller. :) Det er også vanskeligere å se ting som ikke har klare kontraster. Derfor har jeg endret litt på utseendet på bloggen. Det er greit å kunne se det som står.
I dag er pakkedag. Vi har knapt fått bakket ut etter Bergens/Osterøytur før vi drar på ny tur. Bergen og Osterøy var kjempeflott. Bryllup er storfint og jeg ble så rørt at det var ikke behov for kunstige tårer den dagen. I morgen går turen til Bærum. Det blir koselig å treffe familie og venner.

"Svaksynt? Nei, jeg bare ser dårlig."

Svaksynt. Smak på det ordet. Ekkelt, ikke sant? Blind. Smak på det ordet. Ekkelt blir bare forbokstaven. En ting er å erkjenne det for seg selv, men hvordan forteller man det til andre? Hvordab skal jeg fortelle at jeg mister synet? Hvordan fortelle at det jeg ser, ser jeg ganske godt, men at problemet er det jeg ikke ser?
I november anbefalte øyelegen meg å melde meg inn i Blindeforbundet. Mildt sagt så ble jeg sjokkert. Jeg har visst store deler av livet mitt at jeg har Retinis Pigmentosa, såkalt kikkertsyn, men bortsett fra manglende mørkesyn jeg har jeg ikke følt at det hemmer meg før de siste årene. I alle år har jeg distansert meg fra det. Jeg har prøvd å ikke tenke på det og har ikke snakket så mye til folk om det. Noen vet litt og noen vet ingenting. Jeg husker ikke engang hvem jeg har fortalt om øyensykdommen til. For snart en måned siden var jeg på et møte i Blindeforbundet. Selv om jeg ble sjokkert da legen mente jeg burde melde meg inn angrer jeg ikke et sekund nå. For det første var de utrolig hyggelige, for det andre så var det godt å møte likesinnede og ikke minst de er gode å ha i forhold til praktiske ting, navigering i systemet, hjelpemidler og kurs. Så, herved er jeg ute av skapet og skammer meg ikke over å ikke se det de fleste tar som en selvfølge.

Mars

Her var det ikke skrevet på en stund, gitt. Hva har skjedd siden sist? Jeg har hatt bryllupsdag, gått turer, sett x-antall filmer, vært på møte med Blindeforbundet og har så smått begynt å tenke på sommeren.
Hva har jeg lært siden sist?
- At livet ikke blir slutt selv om man mister synet.
- At det ikke trenger å være sommer for at det er fint på stranda.
- At hvitløk er bra for blodtrykk og kolesterol.

Da begynner det å roe seg litt ned i forhold til sykdom og leger. Jeg har feiret bursdagen min og livet er egentlig ganske så fint.

Det er nesten ikke snø ute, så jeg synes de kan sende litt oppover fra østlandet.

Sykehus, fastlege, fysioterapeut, apotek, sykehus, tannlege, fysioterapeut.... Puh! Å være syk er en heltidsjobb.